Remsfjellet & Alstadfjellet. (10.06.2020)

© Geir Ingebretsen

Har ei tid hatt planer om å dra opp i hengedalen Gudbrandsdalen i Valldal for å besøke noen topper rundt. Våren/forsommeren når snøen har trekt seg opp i dalmunningen er et bra tidspunkt for det.

De største rasa hadde gått og det var fortsatt rikelig med snø i fjellet. Denne sommeronsdagen satte vi derfor kursen for Rem i Valldal. Planen var å følge stien opp i Gudbrandsdalen med skia på sekken. Vi kjørte over elva og gjennom gardstunet på Rem, og fortsatte driftsvegen oppover elva til vi fant ei lomme å sette bilen på, bak en stor stein.

© Geir Ingebretsen

- Remsfjellet direkte.

Hadde studert GPS-sporet på et par turrapporter og mente jeg skulle finne starten på stien. Passerte en flokk kyr, og fortsatte langs gjerdet til vi så noe som ligna et tråkk inn i skogen. Håpte det skulle bli mer tydelig og fortsatte inntil vi etter ei stund innså at dette var vikårlige dyretråkk. Med andre turrapporter fra området friskt i minne søkte vi åpninger bortover lia i håp om å treffe på stien. Passerte et par snøras og konstaterte at her må vi nok finne vår egen vei. Etter et par heftige krattskogpassasjer, og til dels høy temperatur blant turdeltagerne, fant vi ei rasrenne fri for vegetasjon som bar rett til fjells. Satsa alt på denne og at vi skulle finne gjennom barriereren av sva og stup over skogrensa. Etter å benytta noen bratte snøfelt på slutten, kunne vi omsider sette på oss skia i drøye 1000 meters høyde på sørøstryggen av Remsfjellet. Her var det rikelig med skiføre og vi nådde omsider dagens første topp etter ei matpause.

- Bonustopp.

Så ut til å være ei fin skilinje ned fra fjellet med det velklingende navnet "Remsfjellet øst for", så vi bestemte at det blei neste stopp. Etter det bratte topphenget på Remsfjellet hvor overflateslushen løste ut, slapp vi oss ned et par hundre meter, før vi sikta oss inn på vestryggen. Gikk over en liten fortopp på tidvis eksponert snøkam, før vi fulgte flanken til topps. Det blei ei fin nedkjøring i SV-flanken. Lot overflateslushen renne først i det bratteste partiet.

- Alstadfjellet til dessert.

Dagens siste topp på programmet var Alstadfjellet. Hadde sett ut ei linje på kartet, en hylleformasjon i den bratte fjellsida, som også er brukt på fotturer ser jeg av rapportene.
Med vest- og norvendt terreng var føret bedre her en tidligere på turen. Ei artig og variert rute, med noen virkelig fine nedkjøringsseksjoner.

© Geir Ingebretsen

- Sti er å foretrekke.

Med litt bedre research klarte vi å sikte oss inn på stien, og ikke minst finne den på vei ut av Gudbrandsdalen. Snøgrensa var bortimot perfekt her nå. Som flere andre har konstatert, sti er absolutt å foretrekke i lia her. Da vi kom ned registrerte vi at innsteget nødvendigvis ikke var så lett å finne, gjengrodd av gras i starten. Et tips er å ta rett inn i skogen fra ei furu som står ute på jordet.