Varden i Sør-Odal ++ (03.06.2020)

Det var på tide å besøke Skarnes' landemerke, som ikke minst fra hjemlige Elgehøgda markerer seg. Men turen var fleksibelt lagt opp, med mulighet for forlengelse hvis timene strakk til.
Først bestemte jeg meg for å ta med enda mer Skarnes-nære Spiksetberget. Jeg kjørte til bruket Brattknippe opp mot Varden og skrådde ned mot dalen på breid sti. Tanken var å kutte, men skogbildet så svært avvisende ut, så jeg var langt nede mot vegen før jeg lista meg ned ei hogstflate. På Spiksetberget-sida er det rikelig med stier og skiløyper, så etter ganske få minutter var jeg på toppen, med rasteplass og bok.
Videre nordover på mye brukt tursti. Her kom det inn en sti fra øst som førte rett opp til enden av vegen jeg allerede sto parkert på. Seig stigning opp hit, og bratt sti herfra til topps.

Utsikten er oppnåelig andre steder enn på sjølve toppunktet, og på stien vider nordvestover kommer en raskt til et punkt med voldsom utsikt mot Glommas dalføre sørvestover.
Turen videre hadde klar føring om flere sjølstendige topper. Stien videre var svært fin å løpe på, og i det hele tatt lukta det av et seriøst tilretteleggingsmiljø i området - rett og slett et eksempel til etterfølgelse. Etter å ha passert et par landskapsmessig fine, men topografisk uinteressante små høydepunkt, kom jeg til Stikkmyra, hvor jeg ikke fant direkte sti videre mot Høgåsen/Ellingskjølen. Det gjenvant jeg etter en kuttmanøver i terrenget, men her blei jeg med i feil retning og dro nordover mot dal og bygd. Etter å ha snudd, konstaterte jeg at det var slutt på toppturene for i dag, med overforbruk av tid, hjemtur og jobb dagen etter i sikte. Så brakte en ny, bra stietappe meg tilbake til den rause parkeringa ved Brattknippe, på bom - og avgiftsfri veg.
Det er en pris å betale for slike lange utflukter i arbeidsuka, men jeg er ganske sikker på at det snart blir Odalstier under terrengskoa igjen.