Røykenrøys (31.05.2020)

Planen denne dagens var å sanke til jeg gikk lei, alternativt å avbryte når uforutsette forsinkelser ga en tidsbruk jeg ikke kunne forsvare. Etter dagens første 'Innkjøring forbudt' inn mot der bakgrunnskartet antyda Stokker P-plass, fant jeg ei lomme ved et avfallskur sør for Stokker og dro ut sykkel og flasker. Neste 'Adgang forbudt' blei passert, basert på egen trusselvurdering for grunneier og massetak. Kort, tidvis bratt sykkeletappe til toppen. Et slags toppunkt med litt utsikt, mens utsikta fra det planerte området i øst var av wow-typen, med tinderekkene helt ned mot Svinesund.

.

Fort gjort, og foran skjema. Sykkeletappe over dalen i vest og styggbratt opp til gardene under Rødåsen. Som vanlig, restriktivt skilta, og 'Blindvei' var bare jug. Det handler om at de ikke vil ha trafikk gjennom tun, så da satsa jeg på å utgjøre dagens unntak. Opptaket til Rødåsen fra sør var et tvilstilfelle. Jeg valgte feil, gikk opp den vestre kjerrevegen etter først å ha vært helt oppe ved hyttene/husa enda lenger vest, bar sykkel gjennom ytterkant av villhagen til det øverste huset (hytta?) og plasserte sykkel i en sprekkedal på 175-meterskota. Så virrende i utfordrende vegetasjon, til den etterlengta stien dukka opp etter noe traversering. Jeg tok også feil sti noen meter før toppen, der åsen deler seg i to rygger, og måtte sykkelskoforsere litt ulende før ankomst toppunktet. Her var det utsikt rett inn i folks grillkrok (herlighet, hva slags vesener vedtar utbygging på toppen av en ås?). Og noe sør for toppen åpna det seg mot sør og mot Røykens Massif Central.

Nå var spenningsmomentet gjenfinning av sykkel og unngåelse av kratt på veg ned. Etter å ha fulgt stien til den øverste hytta (østre hytterekke), gikk jeg ut mot vest og fant den greit. Så fant jeg litt lende med "normal" vegetasjon ned til enga. Så lang sykkeletappe over Midtbygda til og gjennom Haug gård - så var jeg i Massif Central. Også her sier de klart ifra hva de mener om gjennomkjøring, rimeligvis 100% legitimt, all den tid vegen er privat. Styggbratt sykling til "Plassen", hvor vegen inntar sti-/driftsvegkarakter og er av litt dårligere kvalitet enn jeg hadde håpa. Innover dalen under åsen følger stigning etter stigning, men terrenget i nord frister ikke til å hoppe av. Sjøl når en hver fornemmelse sier at jeg er forbi toppunktet i øst-vestretning, tenker jeg "tålmodig, en bakke til". Så, markert terrengkjørespor/sti med retning mot toppen! Forbi ei lita hytte, til topps. Litt mysing på norgeskart.no før turen hadde klarlagt dette på forhånd. Nå hadde tida virkelig rent ut, det var på tide med noen gram knekkebrød og et motivasjons-magadrag før neste tind.
Ned igjen til Haug, Vear og en vegstubb som naturen hadde tilbakeført til sti. Så inn på skogveg, men bakgrunnskartets kjerreveg inn mot Vardåsen eksisterte tilsynelatende kun på PB-bakgrunnskart og i fantasien, noe jeg var langt ned mot Svartvann før jeg konstaterte. På tilbakeveg stoppa jeg ved den lille åpne plassen jeg hadde lagt merke til, og ved sjekk viste det seg at det gikk en gjengrodd traktorveg med antydning til sti inn her. Sykkel parkert, into the unknown, Vardåsen neste.
Stien var egentlig ganske lovende, helt til den inngikk i uskjønn forening med et bekkeleie sørover mot toppen. Etter hvert syntes et veldig svakt tråkk opp lyngkledd brattlende å være beste alternativ. Toppen som sådan har lite utsikt, og nå tok jeg ikke tid til å meditere over synet av Drammensfjorden som jeg tok for gitt at åpna seg lenger vest på toppartiet.
Nedover prøvde jeg å følge ryggen mer, for å unngå steinete sykkelskoforsering i bekkeleiet. Ved et tråkk som avskar ryggen tok jeg til høyre. Det skulle jeg ikke gjort, da jeg kom ned i myra mellom Vardåsen og Sjursås og neppe hadde vært mange meter fra den egentlige stien. Nå fulgte passovergang og berg- og dalbane i griseterreng, hvor jeg beit i det sure og tok opp telefonen med norgeskartapp. Så, etter å ha rota bort enda flere titalls minutter kom jeg ned på stien rett ved sykkelen.
Ok ut på tur aldri sur. Skogsveg ned til Follestad, passering av "kun for grunneier med tillatelse"-aktig skilt nummer <høyt> i dag, og så problemet; Hvor tar vegen inn mot Kuven av? En del dårlige disposisjoner og feil valg av kart for print førte meg over på østsida av Drøbakvegen, gjennom kugrind 1, gjennom kugrind 2, og så over hovedvegen igjen og ut på industrifeltet. Forsøk på escape rett sør - oppgitt. Gjennom industrifeltet til der vegen burde gå opp i henhold til kartet: Port - gjerder - forbudsskift - død - fordervelse - nå har jeg fått nok. Etter en totalt uproduktiv runde kaster jeg meg på bygde - og boligveger mot Midtbygda og tråkker inn på småveger nordover. Aukeåsen blir dagens siste.
Jeg så meg opprinnelig ut kjerrevegen fra Klemmetsrud som atkomst inn mot Aukeåsen. Men basert på dagens erfaringer med kartets kjerrevegsymbol, dropper jeg den og tråkker videre. I Gunnerud/Grav-området gjør jeg igjen et dårlig valg av trase og ender opp syklende i en jordekant med byggefeltet "Bødalen" langt der framme. Etter brennesle, GPS-timeout og forsøk på å eliminere Murphy's lov, tråkker jeg inn mot påstått lysløype og har vel egentlig initielt flaks med valg av sti mot toppen. Denne stien er mer dominerende enn den framkommer som på kartutsnitt med N50-kartografi. Men heller ikke her greide jeg å holde reint trav: En sti som skjærer av sørover var alt for fristende, men den endte opp i småtråkk sør for toppen. Siste del blei forsert i terrenget, før kombinert ergrelse og lettelse over den store stien over toppen tok overhånd. Dagens siste, med påfølgende sykling over den bebygde Bødalen tilbake til bil.

Evalueringa i etterkant blei knallhard og nådeløs.