Skeia fra Krossbu, klatring fra sørvest (31.05.2020)
Written by Kaare_70
| Map |
|
|---|
| Ascents | Skeie (2,118m) | 31.05.2020 |
|---|---|---|
| Vestre Skeie (2,113m) | 31.05.2020 |
Dag 2 av pinseturen 2020.
Etter at noen av oss hadde tatt seg skikkelig ut på første turdag, ble det rolig start søndags morgen. Som dagen før krydde det etter hvert med folk oppover "E6" mot Leirbreen, og i 10-tiden slo vi følge med dem. Målet var intet mindre enn å klatre sørvesteggen til topps på Skeia, som noen av oss satte igjen da vi raidet Smørstabbtindane i 2008. Vi hadde derfor med oss bra med utstyr slik at minst fire personer skulle komme opp.
Etter en nøtte- og vanningspause på breen, hvor vi bl.a. fikk se et ivrig lemen streve seg oppover langs løypa, tok vi sikte på oppgangen mot Kalven. Her var det tre veivalg, og vi kom oss bratt men enkelt opp på ryggen mellom Kalven og Skeia, hvor vi tok en god mat- og kaffipause fra kl. 1230. Det var herlig å sitte her oppe i solsteiken og nyte utsikten mot både nære og fjerne celebriteter blant tindene. Ikke minst tar Skeia, Storebjørn og Gravdalstind seg flott ut herifra, og vi kunne konstatere at sørvesteggen vi skulle opp, var fin og snøfri. Dette kunne absolutt bli en suksess!
De to som skulle lede oss andre to opp klatrepassasjen, ruslet bortover snøeggen etter tre kvarters pause, og vi kom etter når de var godt igang med ruta en liten halvtime senere. Det var varmt og vennlig fjell, og absolutt ingen problemer å vente i solsteiken. Undertegnede begynte klatringen om lag kl. 1430 og var oppe på toppryggen etter to taulengder en times tid senere. Da fulgte vi letteste trase opp langs eggen en taulengde, og langs en bred hylle mot høyre til andre standplass. Så videre rett opp til høyre for et for anledningen vått dieder, som antakelig er normalveien. Alt i alt knallfin, luftig og enkel klatring som neppe oversteg grad 3.
Og for en topprygg vi kom opp til, med rundskue over hele Smørstabbtind-massivet! Den var selvsagt snøkledt, men stort sett bred nok til at vi kjente oss komfortable. Undertegnede hadde likevel glede av både stegjern og isøks, og vi hadde dessuten byttet fra skisko til tursko med gode klatreegenskaper. Etter en kort tur oppom den nærmeste vesttoppen, traverserte vi bort til hovedtoppen for bilder og gjensidige gratulasjoner kl. 1550. Her traff vi et par karer som hadde kommet opp via østeggen, noe antakelig alle andre som besteg Skeia denne dagen også gjorde.
Etter retur tilbake til der vi kom opp, tok vi oss god tid til å rigge fester for trygge rappeller, og returnerte ned samme rute, to rappeller med to 50m-tau. Trygg taubruk tar som kjent tid, ikke minst med fire personer i taulaget, og sistemann var ikke helt nede før kl. 1730.
Nå skilte vi lag, og etter en kort matpause i litt sur vind, tok undertegnede på skiene og fant veien ned de ca. 700 hm til teltplassen. Da var breen tom for folk, og jeg kunne kose meg nedover all den tiden jeg ønsket. Det var et herlig nedrenn på den slake breen uten fare for gjennomslag, og også ganske bra føre nedenfor breen. Ankomst teltplassen ble i 19-tiden etter drøye 9 behagelige timer på tur til en virkelig kremtopp.
Mandagen tok vi en rolig frokost og droppet turplaner utover det å komme seg helskinnet ned til bilen med monstersekkene. Enda en topp pinsetur i Jotunheimen var dermed i boks, den 14. i rekken!
User comments