Skipskjølen - Båtsfjord og Vadsø, 317/404 (31.05.2020)

Hadde veldig lyst på en kommunetopp i pinsa, og fant ut at Skipskjølen kunne være det mest oppnåelige målet i disse snøskredfaretider. Ett godt stykke å kjøre fra Tromsø så satte meg i bilen kl 14 og kjørte nordover. I disse koronatider er det ikke lov å kjøre snarveien gjennom Finland, så kjørte via Alta, nesten Kautokeino og Karasjokk til Tana Bru der jeg tok av fra E6 og satte kursen mot Båtsfjord/Berlevåg. Det var endel regnbyger når jeg nærmet meg Kongsfjordfjellet, og pøsregnet da jeg nærmet meg der jeg hadde tenkt å starte. Klokka var halv to på natta, så bestemte meg for å sove i bilen og fant en parkeringsplass med infoskilt like etter å ha passert kommungrensen der jeg krøllet meg sammen i forsetet og håpte på bedre vær neste morgen.

Det var mindre snø og mer vann og bar mark enn jeg hadde sett for meg. Hadde egentlig tenkt å gå langs skuterløypa mellom Båtsfjordfjellet og Vadsø der det på det litt dårlige kartet jeg hadde funnet på nettet så ut til å være en start ikke så langt fra der jeg hadde parkert. Jeg kjørte videre mot Båtsfjord til jeg kom til Magistervannet parkeringslomme, her så jeg stikkene på skuterløypa. Gikk fint å parkere bilen her, var ett skilt det sto Ordo på og perletur på parkeringslomma. Ubrøytet grusvei videre som skuterløypa fulgte. Den var delvis smeltet frem akkurat i starten, men ellers så det ut til å være gode snøforhold. Pakket pulken og spente på meg skia smurt med kortfeller og la i vei langs skuterløypa. Det småregnet litt, og noe råtten snø i blant men stort sett greit å gå. Masse fugleliv, spesielt var det mye heilo og fjelljo å se. Fulgte skuterløypa oppover og bortover til Ordotrollet, et steintroll som en fjelljo likte å sitte på og så ned til hyttelandsbyen som ligger ved vannet Oarddojavri. Ikke noe mer merking av løype og se etter dette, er nok slutt på skuterløypesesongen her oppe nå. Hadde egentlig tenkt å følge vannet sørover der skuterløypa skulle gått, men gikk ned til vannet og slo av noen ord med hyttefolk som drev med isfiske der.

De anbefalte meg en annen rute da de trodde det kom til å være mye overvann den veien jeg hadde tenkt å gå, så jeg lyttet til lokalbefolkningen og la om ruta. Fulgte derfor dalen og bekken nordøstover fra vannet. Bekken var stort sett åpen, men fant en snøbru å krysse den på. Fulgte bekken til der det står Delinga på kartet mitt og fulgte så dalen og elva Ravdol sør-vestover. Litt rein å se. Litt råtten snø i blandt og noe overvann og elva var for det meste åpen, men brei og fin dal som var veldig fin å følge innover. Måtte krysse elva og fant ei snøbru også nå, og nesten i enden av dalen fant jeg en fin teltplass på en liten haug som hadde smeltet frem. Vinden hadde tatt seg opp så satte opp teltet og tok noen timers pause for å vente på bedre vær. I følge værmeldingene skulle vinden løye ut på kvelden, men det skulle bli mer regn neste dag. Hadde gått ca 17 km på ski for å komme til teltplassen og brukt ca fem timer.

Etter noen timer hvile hadde vinden stilnet og siden det er lyst døgnet rundt nå, tenkte jeg at det var like greit å gå til toppen nå selv om det ville bli en nattur, 15,7 km i luftlinje i følge gpsen. Jeg gikk fra teltet i åtte tiden og fulgte dalen til venstre, her var bekken gått opp og mye overvann så gikk fort opp i høyden. Så var det bare å følge høydedraget innover mot Skipskjølen. Tåka kom men forsvant fort og lå forann meg så jeg hadde bra sikt og fikk litt utsikt. Noe råtten snø, men stort sett greit føre og lettgått terreng. Ett lite dalsøkk som må krysses (transportdalen) og gikk opp ryggen for å komme videre opp mot skipskjølen, en liten omvei her for å omgå bratte skrenter med skavler på toppen. Her kom jeg over ett snøløst parti med steinur så ble endel bæring av ski steinur. Godt å komme over det. Etter høyde 596 gikk jeg inn i tåka og gikk i tåke resten av turen til jeg kom ned i dalen til teltet og under skydekket igjen. Var helt hvit og ingenting å sikte etter så måtte gå på gps kurs resten av veien til toppen, skar til venstre med en gang jeg ikke så på gpsen så skjønner godt at folk går i ring i tåka.

Var lettgått terreng, men var sliten så gikk ikke så fort, og veldig glad for å skimte varden på toppen, under 100 meter sikt. Liten pause på toppen og bildetaking før jeg satte snuten tilbake mot teltet, regnbyger og litt vind på veien. Hadde brukt ca 4,5 time til toppen. På tilbakeveien var det bare å følge skisporene og prøve å motivere seg for å gå fremover. Slitsomt å gå i tåka uten å se noe, regnbyger og litt vind på veien. Var veldig godt å komme tilbake til teltet etter ca 9,5 timer og 4 mil på ski, av med alt det våte og krype ned i soveposen.

Neste dag sov jeg lenge og slappet av i teltet mens jeg ventet på at det skulle slutte og regne før jeg fulgte samme vei tilbake. Mer overvann og åpne bekker/elver i dag så nå så måtte gå noen omveier i forhold til dagen før. Fant heldigvis en snøbru over elvene i dag også, snøbrua jeg hadde gått dagen før var borte vekk i dag. Været var ganske greit, noen regnbyger men stort sett oppholdsvær og noe vind. Orket ikke å gå ned til vannet for å snakke med isfiskerne igjen da jeg kom til hyttelandsbyen, men de kom etter meg på skuter for å høre hvordan det hadde gått, om jeg hadde kommet meg på toppen. Veldig godt å komme tilbake til bilen etter 67 km på ski og ganske mange timer på tur. Da var det bare å sette seg i bilen og kjøre sørover igjen.

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland