En kan velge å ha det slitsomt etter jobb en onsdag:
Litt over en time kjøring, parkeringslomme der vegen tar opp til Rognlia og mot Krokskogen. Bråbratt sykling på skogsveg, sjelden en bruker det aller letteste giret så mye med fast dekke. Det skulle forøvrig bli melodi for resten av turen. Uansett er det ikke langt opp til Rognlia, et navn jeg husker fra da jeg var i kulturlandskap og sånt - bransjen. Ja, det er fint og litt spesielt, med opparbeida beitemark nesten til topps. Med litt mer tid til å virre rundt, kunne jeg funnet noen gode utsikter vestover. Over hytteklynga i øst var det sjeldent storslagen utsikt inn mot byen, men børstraktorer skjemma. M a o ikke noe bilde.
Så var det neste stigning. Den var rimelig langbratt inn mot Venåssetra. Her gikk vegen over i traktorveg, og med lavpuls som intensjon blei det en del trilling. Overraskende fort dukka skiltet 'Tj.g.h. 1 km ' opp, og jeg gambla på at skiløype var tingen. Det kosta meg en liten bomtur, så jeg tok meg tilbake til der jeg hadde sett at det gikk opp en sti. Det var lurt, for snart var jeg på toppen. Her var det mer folk, typisk en (voksen-)jentegjeng. Her var det lite å si på utsikten, og dette er definitivt et punkt jeg kan oppsøke igjen, med teleoptikk og tid til å myse inn i en utsikts-app for å finne ut hva du egentlig kan se.
Tjæregras- eller Tjæregravs-? Jeg holder på det siste. Både ut fra hvor naturlig det er å kople de respektive ordpara, og da jeg regner med at Bærum Mållag neppe har oppnådd så mye makt at formen 'gras' er nytta på disse kanter.
Ned i Lommedalen, og deilig med 6-pakning sandwich på Coop Extra. Dalen er nok sosiologisk interessant, da det neppe er mulig å komme nærmere konseptet 'bygd i en bykultur'. Og jeg regner med at de fleste som bor her gjør det ut fra et ønske om å kunne veksle mellom høye og lave skuldre. Kveldens observasjon er i hvert fall at det går minst like treigt i kassa på Coop som på hjemlige bygdetrakter.
User comments