Kveldstur på Kvitingen - Gran (20.05.2020)

Etter den lille avstikkeren på Buhammaren (552), rullet Morten og jeg videre nordover mot Kvitingen (722), som var ettermiddagens egentlige mål. Underveis ble vi joinet av Venke K. og hennes firbente venn.

Planen var å kjøre opp til Toppåstjernet. Problemet var hvilken vei vi skulle kjøre for å komme dit. Sørfra var det flere muligheter. Et par veier skulle være sperret med bom ifølge kartet, mens en vei så ut til å være uten sperring. Vi gikk først for veien uten bom på kartet...

Med Morten i tet kjørte vi opp til Lauvbrøtet. Da de siste eiendommene var passert, møtte vi informasjon om betaling av veiavgift i en bakke. Her vippset vi 50 kroner, og kjørte videre til veikrysset rett sør for Gulsjølia. Hit var grusveien nylig skrapet og vedlikeholdt, så den var jevn å kjøre på, men det støvet en del og det var noe småstein i veibanen. I det nevnte veikrysset tok vi opp til venstre for å kjøre over mot Sytjernet og på den måten komme til Toppåstjernet fra nordvest. Men denne veien over åsen til Sytjernet var veldig sporete etter teleløsningen, og på grensen til kjørbar for vanlige personbiler. Vi stusset litt over den dårlige standarden, og snudde for å prøve veien opp Svartdalen slik at vi kom til Toppåstjernet fra sørøst.

Men for å komme til Svartdalen måtte vi passere en bom som var tegnet inn på kartet. Denne bommen var heldigvis satt ut av funksjon. Den satt helt fast, og hovedramma på bommen var saget over. Dermed kjørte vi videre og tok til venstre, oppover Svartdalen. Her var veien i dårligere stand igjen, med noen steiner som stakk opp her og der, og dype spor etter teleløsningen. Lurt å følge med på hvor man lå i veibanen her...

Ved Toppåstjernshytta var det stor snuplass. Greit å parkere her:

© Nils Haugene

Fra snuplassen var det skiltet og blåmerket sti mot Kvitingen (722). Dessverre var nedre delen (til litt over 600 moh) fullstendig ødelagt av skogsmaskiner. Stien var fryktelig grisete og gjørmete. Det var godt å komme dit hvor stien og de dype sporene skilte lag. Men noe tørrere ble det derimot ikke etter dette... Terrenget var søkkvått, og alt som lignet på myr var nesten bare vann. Stien var heller ikke veldig tydelig mange plasser, så vi gikk etter blåmerkingen. I tillegg fant vi jo fort ut at stien ikke gikk der den var inntegnet på kartet. Mulig den på kartet er en gammel rute.

Etter hvert dukket det opp flere og større rester av snø. Fra da vi nærmet oss 700-meters kota var det noen steder mye snø i skyggefulle områder. På selve toppområdet derimot, var det mindre snø og mye tørrere.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Vi ble ikke værende så fryktelig lenge på toppen, men ruslet snart litt ned i vestsiden, innen vi fulgte ryggen som går sørover fra toppen.

© Nils Haugene

Deretter vasset vi over en søkkvåt myr, og fant en liten høyde ute blant alle myrene hvor vi slo oss ned. Utover kvelden kom det flere, og sammen nøt vi den nydelige maikvelden.

Vi satt og skravlet til sola hadde gått ned. Da det begynte å skumre, tok jeg farvel med de andre og vandret i terrenget ned til bilen igjen. Det ble en mer direkte linje på returen, og bortsett fra et hogstfelt jeg måtte gjennom, var det fint å gå skogen her. Jeg forsøkte nå å styre unna myrene, og endte opp med kun en veldig våt myrpassering.

Det begynte å bli halvmørkt da jeg nådde bilen. Kjøreturen hjem til Lier gikk rimelig greit uten at øyelokkene ble altfor tunge.

Start date	20.05.2020 17:11 (UTC+01:00 DST)
End date	20.05.2020 23:11 (UTC+01:00 DST)
Total Time	6h 00min
Moving Time	1h 29min
Stopped Time	4h 30min
Overall Average	0.8km/h
Moving Average	3.0km/h
Distance	4.5km
Vertical meters	196m