Gråskarvet-rekka (09.05.2020)

Skal/skal ikke? Lavtrykkspassasje på gang og spådom om sterk vind i fjellet. Skal.

I dag går turen på toppene kamerat Kjernsholen betegna som Gråk og Blåk, og slik blei de ført inn i bestigninglista som jeg tok på meg å føre for slike som ikke gadd sjøl. Disse navna var direkte avleda fra kartverk utgitt før krigen. Slike kart var grunnlaget for de første kunnskapene våre om topper og navn.

33 år siden sist på Vaset, og jeg har ikke peiling på hvor langt det er brøyta. Jeg tar sjansen på at bompenga er verdt det og skal ikke angre. Først innerst i Flyvatn er det slutt. Ski på, krysse helt innerst i vik, så raskt i gang med flankegang. Jeg legger meg på "lav I3" og finner dagens takt. Etter hvert uttopping på den grå, som lykkeligvis er sjølstendig med et nødskrik. Nå blåser det klart over 10 m/s, og hetta blir bostedet. Videre lurer et vardepar meg opp på en fortopp til den blå, hvor jeg finner roen til å ta et bilde av disse artige reveørene.
Så er dagens hovedmål ganske nær, og etter lett semimotvind-gange og kryssing av noen barblåste steinfelt er jeg oppe. Topp 3, for kaldt for matpakke, men såpass moderat tidsforbruk at det skal gå bra.

Utstyret fungerer generelt perfekt i vinden, men Bjørn Dæhlie racing småkaldt edition-hanskene er litt spede nå. Litt rotasjon og pusting, og fingrene er i hvert fall i stand til å styre stavene. Helgardering med nordtoppen, så kjapt opp på Jørundgilknappen, dagens siste. Herfra har jeg store forventninger til ei utforkjøring jeg har sikla på lenge. Til å begynne med er alt perfekt, med glatt og skavlfri skare. Men så går det rett over i et steinfelt . Krisskross, og så ned en ny brukbar flanke. Men nå er snøen av en konsistens som krever noe mer enn en langrennsløper på alpint turutstyr, med gjennomslag ned til 5 cm og høg tetthet/fuktighet under skorpa. Jeg krysser bekkedalen (fant det trygt til tross for solid brudd på < 30 grader-regelen) og tok en lang, slakk seilas nesten helt ned i nordøstflanken på tinderekka. Ikke helt den 900 hm-nedkjøringa jeg hadde planlagt.

Via det grymme fjellmetropolforsøket Vaset (minnet om noen harmoniske hytter i nordflanken over vatnet ....), softis på Røn, så noen timer skapmaling i Øystre.