2 dg i telt i fantastiske Rønnomdalen (01.05.2020)
Written by RolFoto (Rune Olsen)
| Characteristic | Expedition |
|---|---|
| Duration | 43h 30min |
| Distance | 25.8km |
| Vertical meters | 1,682m |
| GPS |
|
| Ascents | Måna (602m) | 01.05.2020 |
|---|---|---|
| Rønnomnibben (615m) | 01.05.2020 | |
| Vestlifjell (701m) | 01.05.2020 | |
| Visits of other PBEs | Haslestad parkering (199m) | 01.05.2020 |
| Rønnomdalen naturreservat (225m) | 01.05.2020 | |
| Rønnomnibben klyving (568m) | 01.05.2020 |
Dag 1.
Parkerte på Haslestad parkering ved 6 tida på ettermiddagen.
Sala på storsekken og fulgte kjerrevei langs bekken oppetter. Ikke mye brukt denne veien for å si det sånn, dessuten en del snø enda nede i skaret. Etter hvert ble det mer sti eller mangel på sådan, og det ble litt kratting og nedfallsforsering med storsekken. Flott innover langs bekken hvor beveren har lagd utallige små demninger. En flott bekkesvafoss kom ned fra Vestlifjell. I det hele tatt veldig fint oppetter.
Telt ble slått opp ved utoset av Rønnomdalsvatnet. Et par krikkender og strandsniper hilste meg velkommen og de skulle holde meg med selskap ved leiren hele turen. Litt ørret i bekken var det også, og ved et par anledninger hoppet de over en liten beverdemning rett ved teltet.
Vindstille. Vannet lå dønn flatt utpå. Kokte meg litt kaffe og slang meg i lyngen...aaah..
Etter kaffeslabrasen måtte jeg inn i naturreservatet og valgte østsida, oppunder Måna.
Veldig variert vegetasjon og herlig urørt. Etter en litt åpen gran og moseskog kom jeg opp i edelløvskogen. Mange trearter, som ofte står i mindre klynger, men det jeg la spesielt merke til var hvor ekstremt flott barken var på de forskjellige trærne. Har vel sjelden sett for eksempel gammelbjørka ha så rent hvite stammer som akkurat her. Videre oppetter gikk jeg over småsva og urete skar. Ganske så bratt og til tider smått krevende. Hele tida noe å se på. Flere barlind var det også oppetter. Gikk helt opp til de blankskurte og stupbratte svasidene under Måna. Her ville jeg få med meg solnedgangen. Mens jeg ventet rekognoserte jeg litt med tanke på å gå helt opp til toppen imorra. Var i tvil, enda brattere ogt mer kronglete videre opp, men bestemte meg der og da at imorra skulle jeg videre opp her. I verste fall må man snu og prøve et annet sted.
Ble sittende utved svaet og nyte kvelden, ikke den helt store solnedgangen, men flott lell.
Så dramatikk:
På vei ned skulle jeg ta et bilde i bratta, og mens jeg sto der ga underlaget etter og jeg dro instinktivt kamera mot meg med høyre hånda samtidig som venstre hånda strakk seg etter ei frisk rogn. Slikt gir rotasjon og rogna glapp. Et par bakoversteg før total balansesvikt. Dermed deisa jeg med rompa først nedover lia. Ikke visste jeg akkurat hva som lå bak meg heller, men småur og stein var det definitivt mye av, så ting rasa kjapt gjennom huet. Men jeg stoppa momentant i en ganske så bua lønn, akkurat passende en krum kropp, og ikke slo jeg huet heller for det var venstresida av ryggen som tok støyten. Altså...hvor heldig kan man være?
Ikke vondt i ryggen, ikke et blåmerke engang!!! Hadde jeg missa lønnetreet hadde det mest sannsynlig gått betydelig verre.
Fikk litt å tenke på og kameraet ble puttet i sekken på vei videre ned.
Tilbake til leiren ble det sjokkis og mer kaffe før jeg inntok soveposen.
Lyden av måltroster som snart stilnet, lette klukkelyder fra bekken og en overflygende rugde som markerte territorium...vel det var det.
Dag 2:
Rim på teltet, men sov utrolig godt gjennom hele natta. Lett frokost og kaffekoking med valne hender. Pakka dagstursekken og peisa oppetter lia. Ble fort varmt må vite, tross at sola varma Vestlifjellsida og ikke her. Følte meg ganske kjent hele veien etter turen igår. Så kom jeg til det noe mer kronglete partiet jeg ikke gikk igår. Bar å klyve jevnt og trutt. Mange trær å ta tak i og staven hjelper også. Kom etterhvert til et trangt storurparti. Her lå det fortsatt noe snø og noen av spora i snøen antydet gaupe! Perfekt habitat for den her...
Etter her flatet det noe ut og jeg kom opp til et veiskille. Brattskaret til venstre med mulighet til en raskere vei opp til toppen så relativt krevende ut, men gikk for den "snarveien".
Ble tvunget ut på sida i mer sva og einerkratt terreng. Klyving gjennom tett einerkratt, ikke høyt på ønskelista, men opp skulle jeg. Etter gratis akupunktur nådde jeg etterhvert toppen.
Flott område med god utsikt til alle kanter. Fant etterhvert godt merket sti som jeg fulgte videre helt opp til Rønnomnibben. En god del snø i søkka/skara som det var mange av.
Hele denne turen har herlig utsikt og går gjennom spektakulært terreng...anbefales!
Er lagt ut tau for de som liker det i siste klyvepartiet opp til toppen. Går helt greit uten tau.
Vel oppe ble det full strekk i lyngen. Mens jeg lå der og døsa hørte jeg hissige rovfugllyder. To voksne vandrefalker holdt stuntflygingsoppvisning på kloss hold utafor stupet. Den ene seila like over meg...fantastisk opplevelse!
Tilbake til leiren ble det vadebad i åa, kaldt men herlig forfriskende, med påfølgende kaffe og snickers før jeg inntok horisontalen i lyngen. Konstante humlelyder gjorde at jeg måtte undersøke og riktignok hadde jeg lagt meg rett ved et bol bebodd av lys jordhumle.
Bare trivelig, flytta meg en halvmeter for ikke å ødelegge for humlene, og så gikk jeg inn i sløvemodus...leeenge…lytta til gråspett, grønnspett og svartspett samt et mylder av småfugler.
Etter middag tok jeg turen til vestsida. Fulgte slepespor av bever gjennom tett granskau før jeg entret et mer åpent og svært flott område. Gamle, enorme trekjemper lå strødd rundt forbi. Hvitveistepper, blåveistepper, smaragdgrønn mosegrodd ur og et myriade av ymse treslag. Og en flott liten bekk rant tvers igjennom. Sjelden jeg har sett flottere område, nesten litt andektig ble jeg. Fulgte bekken videre oppetter før jeg ble tvunget ut på høyresida. Her var det flere trolske barlindansamlinger. Vanvittig flott. Flere enorme trekjemper i området hvor du sikkert må være 4 mann for å nå rundt. Fant flere slike enorme eldgamle kjemper av flere slag.
Noen fant jeg også bare skallet/barken igjen av og det som var igjen av stammen var en gedigen rødbrun jordhaug i bånn av treet...her går naturen sin vante gang...godfølelse!
Gikk opp til svapartiet hvor jeg satt meg ned og ventet på solnedgangen. Tok også en liten rekon for turen imorra. Ble sittende lenge ved svakanten å kikke bort på Rønnomnibben og vegetasjonslinja jeg gikk opp brattsida av Måna tidligere idag. Rønnomsvatnet lå blank og stille langt der nede. Sånn like før solnedgang ble det plutselig mørkt, sola gikk bak tette skyer antakelig, og jeg bestemte meg for å gå ned igjen. Vel nede hadde sola igjen tittet fram bak skyene og badet Rønnomnibben i svakt rosalillaskjær. Fram med kameraet. Satt meg helt nedtil vannet, så myggen kunne forsyne seg....og nøyt kveldsstilla. En bever svømte rolig over vannet. Gode tider.
Tilbake til campen ble det lett båling med kaffe til mens rugda tok sin vante runde.
Så velfortjent natt, for en dag.
Dag3:
Rim på teltet. Vestlifjellsida lå allerede og badet i sola. Lett frokost og kaffe selvfølgelig.
Så opp kjente lier fra igår. Fortsatt like flott, men nå i skarpt lys.
Pusha oppover til der jeg snudde igår. Ikke mange valgene, snø og ur nede langs bekken og sva på høyresida. Nødt til å holde deg i det smale vegetasjonsbeltet her. Gikk egentlig ganske greit opp men kjente det litt i beina etter igår. Jo lengre opp jeg kom jo mer snø. Så fulgte egentlig bare de mest snøfrie linjene. Blåste også rimelig bra oppå her. Fikk skikkelig fjellfølelse.
Opp til den store varden på Vestlifjell, hvor det ble pause, før jeg tråkket tilbake samme vei.
Mye ringtrost i området og en enslig heilo peip sine ødslige toner over landskapet. God stemning.
Tilbake til campen ble det full strekk før jeg pakket sammen ved 2 tida og tuslet storfornøyd tilbake til bilen.
Dette området anbefales på det varmeste for de som er glad i urørt natur.
User comments