Rohkunborri (01.05.2020)

I all den tida jeg har vært involvert i toppsamling, og da spesielt kommunetopper, har Rohkunborri ved Altevatn vært et fjell med en stor tiltrekningskraft. I utgangspunktet en veldig utilgjengelig topp, da foten av fjellet ligger 2 mil fra nærmeste vei. Dessuten er det en massiv koloss i villmarkseldoradoet man finner i Indre Troms. Til tross for dette, er fjellet gjort meget tilgjengelig med tilrettelegging for fritidskjøring av snøscooter om vinteren, samt gode muligheter for båttransport om sommeren. Denne våren var Rohkunborri hovedmålet mitt, da omstendighetene vi befinner oss i gjorde at jeg endte opp i Troms. Planene ble luftet for Arne Vidar og Dag, og plutselig var arbeidernes dag reservert for tindebestigning.

© Vemund Mathiesen

Vi kjørte mot Innset ved Altevassdammen i 9-tida, med scooteren til Arne Vidar i henger. Løypeavgift (200,- per sesong) ble betalt, samt parkering ved Innset (100,- per døgn). Vi parkerte på den stappfulle parkeringa, og klargjorde for ca. 2 mil innover rekreasjonsløypene til Storbukta. Været var litt skuffende med værvarselet i bakhodet, men det var dugelig for tindebestigning. Jeg snørekjørte inn til Storbukta, mens Arne Vidar og Dag satt på scooteren. Parkeringa av scooter ble gjort rett ved Storbukthytta, og vi skiftet til toppstøtet.

© Vemund Mathiesen

I starten var det litt flatt og slak stigning i bjørkeskogen, før vi etterhvert kom opp på nordvestryggen til toppen. Mens vi kjørte innover vurderte vi vestryggen som den beste oppstigningsvarianten, som ble gått av Kugo og 500fjell på deres vinterbesøk til toppen i 2014. Problemet vårt nå ble at vi gikk for høyt opp på nordvestryggen, og dermed ble elvedalen imellom for krevende å forsere uten å tape masse høyde. Vi hadde på forhånd undersøkt nordvestryggen, og konkludert med at denne er helt grei, så da fortsatte vi bare opp her.

© Vemund Mathiesen

Det var snødriv og tåke langs ryggen, og skepsisen rundt uttopping begynte å melde seg. Ved 1100 meter hadde vi en kort pause før vi begynte på den siste bratte stigningen, og her lettet været utrolig hurtig. Det var derfor med stor entusiasme vi gjøv løs på kneika. Her meldte også pudderet sin ankomst, og det var 10-15 cm knusktørr nysnø oppigjennom bakken. Det var bare å glede seg til nedkjøringa med andre ord, mens man slet seg oppover.

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

Vel oppe fra den siste bakken, var det noen hundre meter kupert terreng før vi befant oss på fortoppen, Rohkunborri Vest. Her så eggen over til hovedtoppen ganske hårete ut, med enorme skavler mot nord og bratte heng mot sør. Dag meldte her at han ville vente på oss litt nedi lia, mens Arne Vidar og jeg tok fatt på toppstøtet. Vi begynte uten stegjern, men i sadelpunktet bestemte vi for å ta dem på før de siste 150 høydemeterne til toppen. Snøen var her ganske råtten ned til fast grunn, og vi tråkket flere ganger ned til livet i snø. En meget slitsom affære med andre ord. Det bedret seg heldigvis stort når vi begynte på bakkene, og vi siktet oss ut en slags travers i sørflanken for å unngå skavlene oppe på ryggen. Det føltes aldri luftig eller utsatt på eggen, men et fall ville resultert i en solid rutsjetur.

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

Etter en halvtimes tid med tunga rett i munnen, var vi plutselig oppe på topplatået. Det så rimelig flatt ut her oppe, så vi tok noen runder før vi til slutt gikk til peakbook-koordinatene for å være sikre på bestigning. Her tok vi oss tid til å se innover de endeløse viddene mot Leina i øst, samt store villmarksområder i Sverige i sør. Utsikten mot Norge i nord og vest var dessverre blokkert av skyer. Nede i Geavdnja i Stordalen har visst jeg ei 6x tippoldemor fra, som vel kan sies å være en funfact - Et slags historisk sus over utsikten mot sør altså.

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

Vi måtte til slutt begynne på returen, og tok oss tilbake over eggen i de gamle sporene våre. Her slang vi igjen på oss skiene, men ventet med å ta av fellene til vi var ferdige med det kuperte platået. Puddersnøen i bratthenget var akkurat så deilig som den hadde virket på vei opp, og vi kunne nyte deilig kjøring nedover ryggen. Ved 800 moh møtte vi Dag som hadde slått seg ned for en kaffepause, og vi spiste litt mat her før vi rant siste biten gjennom bjørkeskogen til scooteren. Tilbake til Altevassdammen ble det samme rutine med snørekjøring, før vi kunne kjøre scooteren opp på hengeren igjen, og deretter hjemover, etter 6,5 timer på tur. Tusen takk for turen til vårens store mål!

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

Start date	01.05.2020 11:36 (UTC+01:00 DST)
End date	01.05.2020 16:24 (UTC+01:00 DST)
Total Time	4h 48min
Moving Time	3h 45min
Stopped Time	1h 03min
Overall Average	3.2km/h
Moving Average	4.0km/h
Distance	15.2km
Vertical meters	1,334m