Nydelig dag øst for Strandadalen (30.04.2020)  6

Written by j_snorre GSM

Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 7h 25min
Distance 19.5km
Vertical meters 2,004m
GPS
Ascents Rundefjellet (1,214m) 30.04.2020 13:11
Herdalsnibba (1,231m) 30.04.2020 13:21
Tårnet (1,378m) 30.04.2020 14:19
Aust for Tårnet (1,371m) 30.04.2020 14:40
Flosteinnibba (1,516m) 30.04.2020 15:33
Åkernesnibba (1,296m) 30.04.2020 16:41
Overvollshornet (1,502m) 30.04.2020 17:47

Hvor: Fjellrekka mellom Strandadalen og Sunnylvsfjorden
Med på tur: Øystein og Dina
Høydepunkt: Mange, men særlig partiet over Tårnet som i dag lot seg passere med skia på
Overraskelser: Skavlen i skaret mellom Overhollshornet og Flosteinnibba

Dagens plan var å starte lengst sør i Strandadalen, ta raskeste vei opp renna nord for Kjerringa, og deretter følge fjellrekka nordover til Overvollshornet, med en liten avstikker til Åkernesnibba. Planen hold mål, og vi ble belønnet med en lang og artig dag langs ei Sunnmøres mange flotte fjellrekker.

Turen startet bratt opp skogen på hard skare, som dessverre ikke var hard nok til at den bar hvis man prøvde å ta skia på sekken. Litt knotete å gå på ski, men det gikk helt til vi var ute av skogen. Etterhvert ble renna for bratt (og underlaget for hardt) til at det var forsvarlig å gå på ski. Det ble derfor noen hundre høydemeter på stegjern.

Etter renna åpnet terrenget seg og vi kunne starte på ryggen opp mot Rundefjellet og Herdalsnibba. Et lite parti i starten på ryggen var bratt nok til å klassifiseres som skredterreng, men videre til Herdalsnibba var det slakt og lettgått på ski.

Den såkalte Mordorrenna sett ovenfra. Ikke mye skivennlig de siste par hundre høydemeterne.
Den såkalte Mordorrenna sett ovenfra. Ikke mye skivennlig de siste par hundre høydemeterne.

Fra Herdalsnibba fikk vi dagens første skikjøring på raskt og nokså hardt føre. Vi vurdere også den litt brattere nedkjøringa ned til vann 958, men valgte å spare de kreftene. Herfra ble det litt over 300 høydemeter langs den slake ryggen til Tårnet.

Herdalsnibba bak
Herdalsnibba bak

Toppryggen på Tårnet var derimot, som forventet, ikke slak. Her var det litt tørrsnø og godt skiføre. Vi valgte derfor å ta av fellene og skli forsiktig langs kanten og ned i skaret mot østtoppen. Fall ville vært uheldig her da det trolig ville medført utglidning i bratt terreng ned mot vann 1081.

Toppryggen på Tårnet
Toppryggen på Tårnet
Toppryggen på Tårnet
Toppryggen på Tårnet
Toppryggen på Tårnet
Toppryggen på Tårnet

Jeg gikk oppom østtoppen, mens de andre begynte å gå i retning Flosteinnibba. Her var det litt sidebratt helt i starten, men det gikk raskt over i slakt og fint terreng opp sydryggen.

Tårnet bak
Tårnet bak
Tårnet bak
Tårnet bak

På Flosteinnibba var utsikta over Sunnylvsfjorden storslagen. Vi tok her en liten inspeksjonsrunde nedover nordøstryggen for å vurdere om det gikk an å ta seg ned der i retning Åkernesnibba, men slo det fort fra oss da det så bratt og uoversiktlig ut.

På Flosteinnibba
På Flosteinnibba

Fra Flosteinnibba ble det litt skikjøring igjen ned i skaret mot Overvolsllshornet. Her kom dagens overraskelse i form av en sammenhengende skavl som hadde bygd seg opp mot øst i hele skarets lengde. Jeg så ikke noen enkel nedgang midt i skaret, og det ble derfor en befaringsrunde et lite stykke i retning Overvollshornet for å prøve å finne en mulig nedgang der. Det var det ikke, med mindre du var gira på et solid dropp med skarelanding i bratt terreng. Dina valgte her å heller sige mot Overvollshornet, mens vi gikk tilbake i retning Flosteinnibba for å se om det kunne være bedre håp der. Ca. 10 høydemeter opp mot Flosteinnibba var det ett punkt der skavlen ikke var overhengende. Det var likevel rikelig bratt nok (sikkert 70 grader) og ikke spesielt godt hold i snøen de første 5 høydemeterne. Det ble derfor nokså forsiktig nedklyving med stegjern og øks.

Videre var det fortsatt bratt en del meter, men nokså greit. Da helningen avtok litt mer fikk vi gravd oss ut en platting til å ta på skia og kjørt noen svinger i retning Åkernesbibba.

Den slake ryggen opp til Åkernesnibba skrudde vi opp tempoet for at Dina ikke skulle måtte vente altfor lenge. Det ble derfor et raskt besøk på toppen før vi skled tilbake og krafset oss opp igjen skavlen. Som alltid heldigvis letter opp enn ned.

Dina hadde allerede startet nedkjøringa da vi kom opp på Overvollshornet, og vi tok henne ikke igjen før godt nede i vestsida. Nedkjøringa ble for øvrig av det meget hyggelige slaget på soltint snø i fin helling.

Turen anbefales på det sterkeste!

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.