Gjertvasstind og Store Styggedalstind (25.04.2020)

Sogndalshelg med Mari, Kristoffer og Ellen Sophie. Når yr.no byr opp til dans i Hurrungane er det bare å dra. Planen (i den grad vi hadde en plan) var vel egentlig Lodalskåpa, men etter noen timers diskusjon rundt turvalg, endte vi nå opp med å sikte oss inn mot Turtagrø med avreise kl 7. Det var meldt en liten skydott over Lodalskåpa mellom 12 og 14, og siden vi hadde muligheten til å unngå denne skydotten ved å stikke til Hurrungane, gjorde vi nå engang det.

Hardt føre innover mot Tindeklubbhytta fra Turtagrø. Første rast oppe på flata nord for Nordre Skagastølstinden, her møtte vi Jørn og co som skulle kjøre sørrenna på Gjertvasstinden. De la i vei foran oss og endte med å legge spor for oss store deler av dagen. Videre gikk vi over Styggedalsbreen og fikk flott utsikt opp mot dagens turmål. Her inne er det vilt! Opp den bratte snøbakken som leder opp til Gjertvassbreen ble det ski på sekk noen hm, men helt kurrant å her her på dagens forhold, som fortsatt var hard snø. Vel oppe på Gjertvassbreen fikk vi se de to mulighetene vi hadde videre. Til alles store overraskelse var det den høyre delen av breen, som leder opp til skaret mellom Gjertvasstinden og Styggedalstindene som så mest fristende ut. Kristoffer hadde snakket mye om denne stygge breen, men den så jo absolutt overkommelig ut. Jørn og co var fortsatt foran oss og hadde tenkt akkurat det samme, så vi fikk fine spor å gå i. Snøen opp breen var helt fantastisk, godt hold til økser og stegjern, men ikke for hard til å lage gode dype trinn heller. Gikk radig opp til skaret. Videre gikk vi snøflanken fra skaret opp til Store Styggedalstind. Jeg og Kristoffer ranglet ut til vesttoppen også. Helt greit å gå her på dagens forhold. Vindstille på toppen, lunsj uten å ta på ekstra jakke! Tilbake og ned i skaret, og opp på Gjertvasstinden. Gikk fint å gå opp her, men kan skjønne at det kan føles litt ekkelt å gå ned her med litt andre forhold enn vi hadde i dag. Når vi kikket mot Lodalskåpa så vi en bitte liten skydott som hang over toppen. Et veldig komisk syn. Jammen er de flinke til å melde...

Fra toppen skled vi ned ryggen et stykke, før vi slapp oss ned den bratte sida mot breen. Litt i hardeste laget til å kose seg når det var såpass bratt, men alle kom trygt ned. Så var det bare å manne seg opp til utmarsj. Noen hm opp fra Gjertvassbreen til skaret ned mot Styggedalsbreen. Skled ned breen, og fulgte visstnok ei sommerrute som kom ned igjen et par hundre hm over Turtagrø.

Moro å få så gode forhold på en slik tur, full klaff! Tipper det blir lenge til jeg går opp denne delen av Gjertvassbreen igjen, hvis det i det hele tatt kommer til å skje.