Vesle Jukleeggi & Breinosi - Lærdal/Hemsedal (22.04.2020)

Øyvind og jeg hadde hatt denne turen på blokka i et par års tid. Det hadde ikke vært noe stress med å få det til, men var noe vi en gang måtte få til sammen bare. Nå var vi inne i en periode med supervær og solid høytrykk. Øyvind sendte meg en melding og skrev at han hadde anledning midt i uka. Jeg som er delvis corona-permittert enn så lenge, hadde onsdagen fri. Eneste aberet var et høyrekne som hadde hanglet i april. Men det var på bedringens vei, og jeg satset på at skigåing ville gå rimelig greit.

Så da rullet vi tidlig onsdag morgen oppover i Hallingdal i Øyvinds bil. Etter å ha kjørt gjennom et forholdsvis øde Hemsedal, parkerte vi til slutt ved sørenden av Eldrevatnet. Her sto det flere biler, og en bobil. De fleste var nok her for å utnytte vårsnøen og finværet. Flesteparten av de vi så var på vei mot Slettind (1592) med randoutstyr. Lett bekledning hos en av de som gikk, med kun shorts og t-skjorte som klesplagg.

© Nils Haugene

Og for et vær det var nå om dagen! Fullstendig skyfritt og helt vindstille. Vi brukte ikke lang tid på å få opp varmen, kan man si. I bakken opp fra Hestebakkdalen kokte det. Sjelden jeg savner vind i fjellet, men her hadde det vært godt med en ørliten bris.

Det var for så vidt meldt en liten vindøkning utover dagen. Opp mot 6-7 sekundmeter på toppene. Etter hvert som vi kom høyere ble det mer bevegelse i lufta, og da vi tok turens første drikkepause på bandet like ved Breinosi Nord (1602), hadde vi en svak vind i ryggen. Fra dette bandet fikk vi for første gang se Vesle Jukleeggi (1701), som var dagens hovedmål.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Snøskavlen i østsiden på Breinosi Nord (1602) var stor. På vår vei videre skled vi ned på nedsiden av denne skavlen. Her hadde enkelte klumper av snø rullet nedover og skapt et par store snøballer. Heldigvis suste vi fort forbi dette partiet og fortsatte på skrå oppover mot høyde 1608. Vi rundet denne høyden på nordsiden, og kunne fra nå av se rett opp mot toppvarden på Vesle Jukleeggi (1701). Her i den svake nordhelningen var snøen hardere og noen steder mer skavlete.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Vi ble sittende en god stund ved toppvarden på Vesle Jukleeggi (1701). I sekken hadde Øyvind en pose fylt med godsaker. Blant annet en pakke med 4 påskeegg som vi delte, og mye annet godt. Selv hadde jeg også med mer enn nok kalorier, så det spørs om kaloriregnskapet gikk i minus for vår del på denne turen.

Uansett var det trivelig å sitte ved varden i le for den noe kalde vestavinden. Det stemte bra med den brisen som var meldt utover dagen på toppene... Etter hvert ruslet vi litt rundt ved toppen for å nyte utsikten. Det var mye kjente fjell å se i det fjerne. Man ser langt fra Vesle Jukleeggi, men nordover er det Høgeloft (1920) som dominerer og sperrer sikten til fjernere fjell. Derfor var ikke Hurrungane synlig, men mesteparten av øvrige Jotunheimen kunne vi se.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Vesle Jukleeggi har et høyt stup mot Juklevatnet i nord. Vi var selvfølgelig varsomme med å gå for langt den veien med tanke på overhengende skavler. Derfor skled vi ned mot øst til en liten kul hvor vi fikk litt føling med nordstupet. Her fikk vi virkelig høydefølelsen, og så en litt annen side av fjellet enn hva vi hadde sett under oppstigningen.

© Nils Haugene

Vi vendte etter hvert nesa vestover igjen. Nå ble det mest mot sola, og jeg var glad jeg hadde sauset inn fjeset med solfaktor 50. Sola tok rimelig godt idag; det kunne vi kjenne. Leste i ettertid et farevarsel på Yr.no om høy UV-stråling denne dagen.

Da vi var kommet nord for høyde 1608 igjen, holdt vi en noe mer nordlig rute enn da vi gikk motsatt vei. Vi ville utnytte nedoverbakken mest mulig mot bandet vestafor denne høyden. Her i nordskråningen var snøen temmelig hard, så det ble mye kanting med skiene nedover. Noe som er litt anstrengende i lengden med fjellski.

Deretter var det greit opp mot Breinosi Nord (1602). Fint føre her, og i solsteken opp denne bakken gikk Øyvind like så godt i baris. Bildet av dette er dessverre sensurert... ;-)

© Nils Haugene

På toppen av Breinosi Nord (1602) måtte Øyvind ta på seg på overkroppen igjen. Ble visst i overkant kjølig der i den vestlige brisen.

© Nils Haugene

Fra Breinosi Nord kjørte vi forsiktig ned sørsiden. Her hadde sola stått på, og faren for gjennomslag var stor. Noen steiner stakk opp her og der i tillegg.

Vi krysset snart sporene våre fra tidligere på dagen, og gikk løs på bakken opp til selve Breinosi (1641). Ganske bratt et lite parti her, hvor skifellene ble satt på prøve. Ihvertfall siden vi gikk rett på. Et par små glipptak fikk jeg med mine smale feller, men det gikk gledelig nok veldig greit. Øyvind, som hadde noen brede, men gamle lefser under skia, fikset motbakken med stil.

Ingen tvil om at Øyvind hadde mest krutt igjen nå. Dette var tross alt min første skitur denne vinteren, men største bremsen for min del var høyrekneet som jeg ikke ville pushe for hardt. Veldig greit å ha det som unnskyldning nå for manglende kondis... ;-)

© Nils Haugene

Etter å ha sikksakket ned det øverste og bratteste partiet på Breinosi (1641), skled vi i retning Breinosi Vest (1533). En liten bonustopp vi stakk oppom nå på returen.

© Nils Haugene

Vi tok en liten stopp på Breinosi Vest (1533) før vi tok fatt på siste etappe. Først fikk vi et parti hvor det var temmelig slakt og flatt. Deretter fortsatte vi ned den mer sammenhengende bakken mot Hestebakkdalen. I denne nedoverbakken måtte vi virkelig være obs på råtten snø. Særlig der det så vidt stakk opp kratt og vierkjerr. Der datt vi garantert gjennom. Jeg tok det som vanlig i overkant pent nedover. Øyvind var tøffere og lot det stå mer til. Men så var det nå han som fikk æren for dagens fremovertryn til 18,5 i stil nede i Hestebakkdalen.

Avslutningen var av det bedagelige slaget, hvor vi kunne skli i moderat fart og nesten sammenhengende tilbake til bilen.

© Nils Haugene

Mange takk for en perfekt vårskitur, Øyvind! Veldig glad du tok initiativ til turen i denne finværsperioden. Denne turen sørget for at skisesongen 2019/2020 ikke ble så verst allikevel. :-)