Travers av Skaulen fra Hellandsbygd (18.04.2020)
Geschrieben von Kaare_70
| Karte |
|
|---|
| Besteigungen | Skaulen (1.539m) | 18.04.2020 |
|---|
Stort "skikkeligere" enn dette kan man ikke utfordre kjempen Skaulen! Med svært kompentent følge, eller tilnærmet guiding av Helge fra Hellandsbygd, fikk vi en uforglemmelig rundtur med utgangspunkt helt nede i Hellandsbygd.
Fra 280 moh fulgte vi veg og sti 300 hm bratt opp til Spelhustoppen for den gamle trallebanen som gikk inn til dammen i Dalvatnet. Vel oppe ved selve spelhuset kunne vi ta på oss skiene og moroa kunne begynne. Først rant vi ned mot dammen langs trallebanen. Vel over brua før dammen tok vi småbratt opp et dalsøkk til høyre og kom videre bratt opp i dalen hvor Nedra Fjellvatnet hadde utløp tidligere, og til slutt var vi oppe i den smale vestenden av vatnet. For ordens skyld; dette er en oppgang som kun kan brukes når vatnet er islagt fordi det ikke er farbart langs land.
Det var herlig å komme opp hit i åpnere lende, og vi fulgte sørsiden av Dokkavatnet opp i Såtekvelven, hvor vi hadde første pause nederst i kvelven på om lag 900 moh. Det var flotte snøforhold og helt vindstille, og vi fant oss en liten bar kolle til å raste på. Videre fulgte vi sommertraseen opp gjennom Såtekvelven og bratt opp "tyskerstien". Dette var turens kritiske punkt, ikke minst fordi det var hard skare oppover bratta. Men ett steg om gangen lurte vi oss opp uten andre uhell enn at hunden noen hadde med, rett og slett sklei helt ned igjen og måtte hentes.
Vel oppe på toppryggen på om lag 1250 moh hadde det gått med mange kalorier opp bratta, og mens vi ventet på de som strevde med hunden, ble det enda en pause. Nå hadde det åpnet seg panorama også på Suldal-sida hvor ikke minst Snønuten tok seg meget godt ut. På Sauda-sida hadde vi lenge nytt synet av "alt", toppet av Kyrkjenuten, Tindane og Røldalssåta. Mer bekymringsverdig var det at her oppe var det ispanser, og vi forstod at selv de relativt slake 300 hm opp nordøstryggen ville bli krevende.
Men igjen med list og lempe, og ett steg om gangen, forserte vi alle nivåene oppover, og til slutt kunne vi toppe ut ved varden og det formidable rundskuet på Skaulen. Nå fikk vi også flott utsikt sørover, og alt fra Reinaknuten, Boknafjord-ferjene, Grytenuten, Hustveitsåta og Siggjo ble gjenkjent, for å nevne noe. Det var en ørliten nordlig trekk, og da det ble ledig plass i le av varden, tok vi oss en bonuspause også her på 1538 moh.
For første gang ble det ikke retur fra Skaulen samme veg, men derimot via den slakere vestryggen. Med kompetent rekognosering av Helge fikk vi en førsteklasses nedtur vestover i retning 1353-punktet og etter hvert rett nordover og ned dalsøkket som brakte oss ut på Skardfossvatnet. I en solvegg i dalsøkket kostet vi på oss enda en pause hvor de siste vanndråpene ble inntatt. Her fikk vi endelig mykere snø under skiene igjen, etter kontinuerlig kryssing, ploging og skrensing med hjertet tidvis i halsen på det harde underlaget. At vi brukte 2-3 timer ekstra tid pga. det krevende føret denne dagen, er sikkert.
Videre gikk vi nordover Suldalsheia og fikk fin nedkjøring videre mot Vårstølen og den nesten tørrlagte Breiafossen fra Dalvatnet, hvor vi til slutt måtte av med skia for denne gang. Så gikk det bratt ned en gammel sti sør for Høgåsen, og kl. 2130 etter 12 timer på herlig tur, var vi tilbake ved utgangspunktet. Da var minst 1400 hm og antakelig 30 km tilbakelagt.
Benutzerkommentare