Mättenberg (24.07.2015)

Akklimatiseringstur 2, og Mätteberg rett sør for Grindelwald er pekt ut. Denne (en gang) ærverdige fjellandsbyen er nå forlystelsessted for Kuwaitere som kommer trekkende opp fra casinoet i Iinterlaken, med AI-registrerte leie-Mercedeser. M a o gode grunner for å være noen timer borte.
En liten heis bringer oss noen høydemetre opp. Stien videre er nesten ubegripelig lokalisert, sett fra dalen. I realiteten er den luftig, men aldri krevende. Foran oss står plutselig et gemsedyr. Åpenbart et omen, ref hva som skjer videre.
På et punkt står det oppfordring om å forflytte seg raskt. Vi skjønner at det handler om steinsprangfare, men tar det ikke så tungt.

Vi tar opp ved Bäregghütte. Lenger opp ser vi gemser på hyller over oss. Så begynner steinsprangene. De rikosjetterer på et gigantisk sva rett over, vi kaster oss ned og hører hvinet av fragmentene som suser forbi svært tett på. Det var åpenbart en tabbe å legge igjen hjelm. Lettere rysta får jeg Håvard med på å fortsette, men nå er skepsisen til alt som er bratt og ligger over oss total. Gemsene er ikke å se, og det raser heller ikke mer. Vanskelighetene tiltar mot slutten, men det er aldri snakk om mer enn klyving grad 2. På toppen belønnes vi med ubeskrivelig utsikt. Nærliggende Schreckhorn og litt fjernere Finsteraarhorn er magiske blikkfang. Velkjente Wetterhorn imponerer også. Fjernblikket mot nord er det heller sikkert ikke noe å si på, men her er det dis.

Nedturen gikk udramatisk.