Follo högalpin extrem (11.04.2020)

Skyssoppdrag brakte meg til Follo. Tindesnoking for å få merverdi ut av turen avslørte Furuåsen i Svartskog.
Det var spådd regn, men rett før kl 15 var det høyst levelig. Parkering ved kjørka, stinett, litt uunnseelig sti til topps på Furuåsen, men jeg var ganske sikker i min sak ved det nedraste tretårnet.
Så var planen å dra seg ned til vegnettet via noe som så ut som en direkte sti til en vegstubb nord for Seiersten. Men stien ned fra "tårnet" gikk i oppløsning , og etter en kuttemanøver sto jeg ved en traktorveg hvor retningen ikke ga noe godt svar på hva som lønte seg. Jeg dro til høyre, blei litt bondefanga av retningen, og endte opp rett sør for der jeg hadde parkert.
Herfra var det naturlig å fortsette på vegnettet, og jeg hadde heldigvis sko som ville skåne beina godt, Etter garden Østli bar det sørover på sti, og etter en del sikksakk tok jeg avstikkeren til det umarkerte toppunktet på Eikeholen.
Nå rant det i strie strømmer fra oven, men av en eller annen grunn valgte jeg likevel det litt lengre vegvalget rett sørover, før veg og stinett igjen førte meg til harryhyttefeltet (med ca ett unntak) ved Seiersten. Nå valgte jeg å bruke veger videre, så jeg måtte krysse E6, løpe litt på Gamle Mossevei, og så ta av på skogsveg som igjen kryssa E6 på bru. Etter hvert blei kjerrevegen som var kartlagt i forlengelsen av denne bekymringsverdig svak på grunn av hogst, men der hogstflata tok slutt, viste den gammal klasse. Så fikk jeg etter hvert for andre gang bekrefta at det ikke er noen god sammenheng mellom denne vegen, som viste seg å være den jeg hadde kutta ned på da jeg var på veg sørover, og stien over Furuåsen. Bakgrunnskartet er feil. Men fra Furuåsen og inn gikk det radig i en stadig hardere kamp mot nedkjøling. Rett inn i bakluka uten å bruke sidedørene til noe som helst - kvalitetstid!
Summarisk - blaut dag, men mye fint skogsterreng rundt særs lite påaktede tinder. Det kan bli flere dykk inn i Follos alpine mysterier.