Planen var en skikkelig ekspedisjon med utgangspunkt i løypenettet til Marifjell, imidlertid på breidski. Litt svingende form og helse gjorde at jeg valgte semipingle og kjørte til østenden av Øyangen. Her kunne skia tas på, og så bar det innover islagt skogsveg. Over dammen, og så til ende av brøytinga. Her gikk hundeløype videre, og denne lot seg stake, slik at feller kunne bli i sekken.
Lagshaugen var tatt inn etter endring av planen, gitt at det ikke hadde falt naturlig å ta den med ved veg- og løypefritt alternativ fra Marifjell over myrer til Gullenhaugen. Nå var den i ruta, og etter en del tråkking i middels tett skau, satt jeg skia igjen og tråkka til topps. Litt tidlig skulle det vise seg. To topper, moderat utsikt, men veldig åpent og fint lengst oppe. Ulvespor, alternativt spor av rømt sledehund av største type, observert.
utforkjøringa var lite å skrive om, bortsett fra der skogens konge tilkjennega seg i form av granbar i kraftig bevegelse. Nede igjen kom jeg etter hvert inn på skogsbilveg som ikke sto på kartet. Herfra gitt det et slep i retning mot den nordre Sandbotnhaugen, så jeg lot det stå til. Etter hvert forsvant slepet, og partiet fram til det begynte å flate ut var i overkant kronglete. Så via nettverk av småmyrer, inn på en sti. Alltid en behagelig overraskelse. Etter å ha kryssa vegen som går nord for tinden, gikk jeg ca luftlinje. Det var noe ikke det smarteste jeg kunne gjort, men mye av terrenget var urskog med god treavstand. Etter den siste myra var det tid for "finn tinden"-leken. Hva tinder og toppløshet angår, spørs det om ikke Gullenhaugen tar kaka. Igjen, ref tidligere helgers eskapader i R.-H-åsene, hadde det vært en på fjellski, med hund, før meg. Og da jeg hadde vært på alle punkter han/ho hadde vært på, pluss noen til, og sjekka norgeskart på fonen, gikk jeg for kalorier og nedfart. Nå skulle jeg videre via småtopper som lå slik til at det lønte seg å gjøre bue over myrer og tjern i sør. Det hadde nok vært beste veivalg til topps også. Så av med ski og stamping opp på Sandbotnhaugen. Bratt, lite spektakulær utsikt, men fint skogbilde. Så ned på Østre Sandbotntjern, skøytende rundt neset og inn myra mot sør, og igjen stampende til neste småtopp. Her var skjønn og meterskurver i strid med hverandre, så det blei litt ekstra vassing for å betrå høgste punkt.
På tide å pine en retur ut av kroppen, heldigvis med god hjelp av sti i nordlige del av toppområdet på den nordlige, usjølstendige Sandbotnhaugen. Dette viste seg faktisk å være ei ikke-vedlikeholdt skiløype, som løste seg opp i ei hogstflate i nordøstflanken. Her kom ei kort, morsom utforkjøring, før tett skau og smeltekratere rundt hvert fordømte grantre bidro til ilter stemning i enmannslaget. Til slutt så jeg opp på et lyst område, som heldigvis viste seg å være skogsbilveg gående nord-sør på østsida av tinderekka. Så lang stakeetappe inn i slutt-på-ølsalget-timen, energibar, kafferest og timen med motorveg og ravineslalom gjennom Sørum.
User comments