Uveisom langtur Skien, Porsgrunn og Siljan (14.03.2020)

Opp i otta klokka 5 om morran, djevelsk mørk kaffe med frokost til før jeg peisa avgårde mot Oklungen. Skulle møte turkompis Tommy med turkompis Sondre....
De ankom like etter jeg parkerte kjerra.
Minus 6, vindstille og noe snø i terrenget. Traska innover kjedelig grusvei med store flatehogstpartier på begge sider...sørgelig syn...men kortsiktig profitt slår det meste og naturvern står ikke høyt i Vestfold/Telemark skulle jeg mene. Har aldri sett så mye flatehogst som jeg gjør nå om dagen...trist!
Endelig nådde vi avkjørsel Skilskjølen. En god del snø her og sola titta for første gang over åsene rundt Svarteberget. Da foreslo jeg en tur opp på nærmeste brattkolle for å få litt sol i fjeset.
Denne kollen skulle vise seg å være rimelig tøff. Toppartiet bestod av en smal egg med stup mot vest og bratt sva mot øst. Ikke mye tusleplass her oppe, men litt tid i sola ble det. En grønnspett kauka i lia, men ellers dønn stillle.
Videre ned samme vei og opp mot Austdalen. Her konka tydeligvis batteriene på GPS'en, noe jeg først oppdaget oppunder Skilskjølen. Men turen, for meg vel og merke da de andre fulgte stia rundt, gikk kupert over 259moh og alle småkoller jeg fant og videre til Skauguttleiråsen.
Derfra gikk jeg ned til Skauguttleiren og møtte de andre. Etter å ha lest litt på infoplakatene ved leiren gikk kursen rett opp mot Skilskjølen. Vanvittig flott område med bratte skar på alle kanter og åpne svafjellkoller. Pause på toppen før vi trakk nedover lia mot skaret som deler Valldalsåsen og Skilskjøen. Utrolig flott hele veien, skikkelig trollskog, uveisomt og uberørt.
Fulgte blåmerka et lite stykke før vi rundet Valldalsåsen i nord og kom inn i et nytt trollskarbefengt område. Bare herlig å tråkke rundt i slike områder.
Valgte etter hvert å gå svært bratt ned et trangt østvendt skar. Absolutt en artig nedstigning.
Området er fullt av artige klyveruter og spennende nedstigninger og jeg gjorde alt jeg kunne for å få med meg flest mulig.
Vel nede kom vi ned i et skikkelig sumpområde. Kom oss fint over på delvis skare og Nord for Limetjønn sto foran meg. Jeg valgte å gå rett opp mens de andre tråkka rundt til grusveien.
Nok en flott liten kolle dette.
Møtte de andre nede på grusveien. Jeg ville gå rett på Svarteberget men de andre ville gå vei/kjerrvei/sti opp...to mot en...da er det bare følge flokken.
Fulgte de til oppunder Lisbetås der jeg brakk bratt av og tok den åsen i nærmere øyensyn. Flott åpen heiaktig ås. Etterpå var det å legge seg i selen og peise oppetter stia til Svarteberget for å ta igjen de andre. Tok de igjen halvveis opp, passe andpusten og ekstremt svett.
Opp til flotte Svarteberget hvor det ble laaang pause. En time på øyet i lyngen og sola ble det også tid til.
Videre ned sti til Almedalsås hvor jeg nok engang sa midlertidig hadet til de andre.
Nok en flott klyvetur opp til en flott skogskolle. Tok samme vei ned da jeg trodde de skulle vente i stikrysset, men de hadde gått videre, så da var det bare å raska på nedetter blåmerka sti. Tok de igjen relativt kjapt og etter det ble rolig gange med tull og fjas ned til parkeringa.

Det tapte sporet er lagt til etter å ha saumfart Norgeskart.