Gampedalsåsen & Gravtjernåsen m/flere - Porsgrunn (05.03.2020)

Vinterferien var over, og hverdagen tilbake. En uke i Karibien på en av de 4 største cruiseskipene i verden må nok sies å ha vært tidenes ferie med familien, men det hadde også satt sine spor på badevekten ved hjemkomst. Jeg var derfor rimelig giret på å komme igang igjen og få badevekten tilbake til det normale, og i løpet av våren helst under normalen også. Turer i området rundt Porsgrunn er temmelig strevsomme pr kilometer man går, noe som passet fint nå. Jeg var veldig klar for baksing i ulendt terreng.

Det er noen mil fra Oslo til Porsgrunn, men på 4-felts motorvei går de unna. Ved Eidanger, rett før Porsgrunn, svingte jeg av og fortsatte sørover på fylkesvei 3264 (Bjønnesvegen). Litt uvant å kjøre på ganske smal og langt mer svingete vei nå. I en sving før Ramberg tok jeg av og parkerte i en lomme i starten av en veistubb. Den lille bakken opp til parkeringslomma var noe skadet etter vannsig, men jeg kom greit opp og fikk parkert i den nå snødekte lomma.

© Nils Haugene

Etter et par ganske så vårlige måneder med lite snø og mye barmark, hadde vinteren kommet tilbake. Terrenget var hovedsakelig dekket av snø nå, men mye var det ikke, og det som lå var ganske fast. Men noen steder var det bart, og da som regel der hvor det var stor og tett barskog, eller i våte søkk og daler.

Vandringen begynte lett. Først fulgte jeg den snødekte grusveien til endes, så noen meter på kjerrevei, og deretter sti oppover mot Gampedalsåsen. Stien jeg fulgte her på starten av turen ledet mer opp mot Plasseråsen (174). Så da tok jeg første toppause der.

© Nils Haugene

Fra Plasseråsen gikk jeg litt tilbake igjen til et skar, og så på en rygg sørover mot Gampedalsåsen (179). Etter hvert ble ryggen mer kupert med små kuler og knauser. Litt artig terreng, egentlig. Ved toppen var det flere jevnhøye svabergknauser, og jeg stakk bortom de høyeste. Noe skog rundt toppen, men også utsikt her og der. Her ble det en liten pause i det nydelige været. Sola varmet fra en nesten skyfri himmel. I tillegg var det knapt noe vind.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Det var ikke mer enn 120 meter i luftlinje bort til neste topp, Gampedalsåsen Øst (166). Landskapet her i Porsgrunn byr imidlertid på svært få muligheter til å gå i luftlinje. Det kryr av stupbratte skrenter, og dype revner og skar. Østtoppen (166) er adskilt fra hovedtoppen på Gampedalsåsen (179) med et dalsøkk som er temmelig bratt på sidene. Her måtte jeg lese detaljert kart mer grundig for å finne en farbar rute. Det endte med en omvei mot nord for å komme til topps på østtoppen.

Belønningen for å komme opp på Gampedalsåsen Øst (166) var veldig bra. Utsikten herfra var bedre enn på selve Gampedalsåsen (179), og da spesielt østover.

© Nils Haugene

Dagens tre første topper hadde ligget temmelig nære hverandre, men nå var det noe lengre å gå til neste planlagte topp.

Jeg fant en grei rute ned fra Gampedalsåsen Øst (166). Dalsøkket jeg nådde før det gikk oppover igjen, var meget vått. Her rant en stille og noe overfylt bekk, hvor jeg måtte lete litt før jeg fant en vei over uten å plumpe.

© Nils Haugene

Nå kom jeg inn i et snillere og slakere terreng. Her fulgte jeg en delvis snødekket kjerrevei, som etter hvert gikk mer over til sti jo lengre nord jeg kom. Etter et flatt parti svingte jeg opp på østryggen på Kristiansås (173), og hadde en liten stopp på denne åsen.

Jeg fortsatte snart videre ned i et nytt dalsøkk, og så opp mot Brudalåsen (191). Fra den kanten jeg kom, var denne åsen preget av mye bratte og glatte svabergskrenter. Jeg gikk opp i et skar og fant imidlertid fort en grei vei opp det bratte partiet.

Like før toppen på Brudalåsen (191) kom jeg til dagens flotteste utsiktspunkt, hvor det var plassert en benk.

© Nils Haugene

Fra toppen på Brudalåsen (191) gikk det en blåmerket sti nordover. Selve stien var vanskelig å se pga snøen, men merkingen var grei å følge. Øst for Gravtjernåsen (191) begynte det å gå mye nedover. Her forlot jeg blåmerkingen da denne fortsatte nordover. Jeg havnet nedi en noe uryddig kløft med store steiner. Opp på andre siden av kløften fulgte jeg en bratt og smal renne, og så opp nordsiden på Gravtjernåsen (191).

Disse dype revnene og skarene er mørke og dystre, så det var godt å få sola i fleisen igjen på toppen av Gravtjernåsen (191). Denne åsen er for øvrig bare en halvmeter høyere enn Brudalåsen i sørøst, så her skiller det ikke mye.

© Nils Haugene

Etter en liten pause med appelsin og noe drikke, ruslet jeg ned vestsiden på Gravtjernåsen (191). Rett før det begynte å bikke nedover for alvor, fikk jeg god utsikt mot vest/nordvest.

© Nils Haugene

Vestflanken på Gravtjernåsen (191) var av de lettere bakkene å gå. Ikke noe bratt, og skogen var ganske åpen og fremkommelig. Myra nord for Gravtjern derimot, den var noe mer utfordrende. Her var det temmelig vått, og jeg listet meg på tuene bortover og der det lå snø for å unngå de mest fuktige partiene. Jeg fortsatte gjennom en smal og ganske uryddig kløft, og skrådde deretter opp på høyden Nordvest for Gravtjernåsen (139). Her var det mindre snø og mer lyng.

© Nils Haugene

At landskapet her i Porsgrunn kan være svært ulendt og preget av mye revner og skar, skulle jeg få merke her på slutten av turen.

Fra høyden Nordvest for Gravtjernåsen (139) ruslet jeg samme vei sørover til et kryss hvor flere revner møttes. Her hadde jeg litt tidligere kommet østfra. Nå fulgte jeg kløften vestover. Denne var temmelig uveisom, med en blanding av store steiner og buskas. Her tok noen få meter ganske mye tid.

Jeg kom til en nytt kryss hvor det var en seriøs kløft som var sør-nordgående. Her var det ganske høye og loddrette vegger, og tildels overhengende også.

© Nils Haugene

Denne dype revnen jeg nå befant meg i så temmelig uveisom ut nordover. Heldigvis skulle jeg sørover, for der var bunnen ganske flat og lett fremkommelig. Jeg kom ned mot en vått område vest for Gravtjern, og så fant jeg en grei rute opp til dagens siste høyde, Vest for Gravtjernåsen (134).

Nå var sola lavere på himmelen, og kastet et fint ettermiddagslys over landskapet.

© Nils Haugene

Jeg returnerte ned til det lille dalsøkket nord for den siste toppen. Her litt vest for Gravtjern gikk den en sti mot vest/nordvest. Denne fulgte jeg nedover i retning Spjellmyra. Stien svingte snart sørover, og fulgte dalen nedover mot parkeringen ved Ramberg. Stedvis bløtt i stien her også, men nå var jeg blitt litt fuktig på beina uansett, så det var ikke så farlig lenger. Disse slitte Gore-Tex skoene må jeg nok droppe på sånne turer hvor det er fare for mye fuktig underlag.