Bratt, oppsprukken og uveisom heldagstur i Larvik (04.01.2020)  

Opp i otta, rundt fem, kruttkaffe og frokost. Køl mørkt ute.
Møtte Tommy ved Napperødtjernet ved 7-tida og kjørte to biler inn til parkering Farmenrøysa, satte fra meg bilen, og satt på med Tommy inn til Snappen.
Et par minus og fortsatt køl mørkt, på med hodelykt og videre på grusvei med syltynt lag med nysnø opp mot Andersdal. Herfra skulle omtrent hele turen gå utenfor sti, bortsett fra siste transportetappe.
Hadde ikke gått langt oppover mot Andersdalskarva før en spurveugle tuta oppe i lia, herlig start på turen. Utrolig mange trange skar å krysse oppover hele her og vi fikk jobbe hardt for å nå pretoppen til Andersdalskarva før sola sto opp. Veldig flott oppe på topplatået og sola tittet så vidt over kanten mens vi var her.

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Etter fotoseansen tok vi kursen hovedtoppen, nok et stupbratt skar måtte forseres, skulle bli ekstremt mange på denne turen. I godt tempo opp herlige klyvelier nådde vi toppen før sola sto for høyt. Utrolig flott kolle Andersdalskarva. Mulig rypespor eller orrhønespor ved toppen men heller mot det første. Nok en liten fotoseanse og en liten sjokkispause.

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Videre bratt ned mot Andersdal og tett villniss og granskog. Valgte å gå bratt opp mot Hedde. Etterhverti kom vi ut på merket sti gjennom gammal bøkeskog. Vi fulgte denne kort før vi brakk
og krattet av mot Hedde gjennom lavvokst, ung bøkeskog. Pause på toppen. Både hjorte og elgspor her oppe og litt lenger ned i lia klare mårspor. Så ble det kollehopping bort til Rødshedde. Oppskåret og bratt furukolleterreng, men også innslag av diverse edelløvskogsarter. Matpause på Rødshedde i januarsola.
Videre ned uveisomme, bratte skar og inn i "sagnomsuste" Ulvestudalen" (iflg Tommy)
Denne skulle vi gå helt ned. Egentlig ikke en dal må sies, men et trangt bekkeskar med kneisende og stupbratte svavegger på begge sider. Ur og nedfall så det holder nede i skaret men utrolig moro da å karre seg gjennom, under og over nedfall. Hvor mange ganger vi kryssa bekken for å finne veien gjennom skaret, skal være usagt, men vi snakker om kontinuerlig bekkekryssing. Fantastisk flott var det her som i de fleste andre trange uveisomme skar i området/fylket.

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Vel nede i bånn av skaret lå Damvannkollen rett i mot oss, badende i sol...dermed opp dit.
Gjennom villniss og nedfall før vi entret liene under Damvannskollen. Bratt opp til Damvannskollen SØ før vi tok kurs mot hovedtoppen. Nok et trangt, stupbratt skar viste seg fram, denne måtte vi følge et stykke før vi kunne krysse. Tuslet litt rundt oppe på platået før vi bestemte oss for å gå ned omtrent samme vei, ikke så mange valg.
Nede i dalen igjen ble det nok en hinderløype gjennom nedfall før vi kom ut på kjerrevei vi fulgte et kort stykke. Så skikkelig klyving opp mot Almedalskollen. Flott utsikt på første pretopp. Videre møtte vi på nok av svahyller og skar, begynte å merke det litt nå, så ekstra runder for å finne farbar vei opp jublet vi ikke over, men herlig lell...
Mer klyving før vi nådde toppen, Utrolig flott utsikt herfra. Fant en solvegg av sva utmed stupet og la meg ned. Sola lå lavt over kollene i SV. Varmt og godt enda. Ble en god pause.
Prøvde å finne en vei ned i sør, men herre det var komplett umulig, så gikk opp til toppen igjen og videre, gikk helt greit ned på østsida og fulgte dette skaret helt ned til Almedalen.
En av de fineste partiene fant vi her rett under de kneisende svaveggene under Almedalskollen, fantastisk ettermiddagsstemning og fullstendig rolig luft blant bøkekjemper og andre kjemper som har stått her i uminnelige tider.
Nede i Almedalen ble det mer kratting gjennom gammelt hogstfelt før vi kom ut på grusvei.
Passe slitne og meget godt fornøyde nådde vi bilen min.
GPS viste 16,7 km og 949 hm, ikke verst i dette terrenget hvor du må jobbe hele veien.
Kjørte Tommy til Snappen og sa takk for turen, hjemme venta en kald pils og en dusj....