Vintertravers av Emdalstindane (14.12.2019)
Written by j_snorre
| Duration | 9h 13min |
|---|---|
| Distance | 13.5km |
| Vertical meters | 1,300m |
| GPS |
|
| Ascents | Emdalshornet (1,184m) | 14.12.2019 08:11 |
|---|---|---|
| Emdalstindane (1,452m) | 14.12.2019 08:11 | |
| Midtre Emdalstindane (1,434m) | 14.12.2019 08:11 | |
| Emdalstindane nord (1,306m) | 14.12.2019 08:11 |
Lang og spennende travers av Emdalstindane fra nord mot sør på en av årets korteste dager. Med på tur: Geir, Jenny, David, kstandal (Kristian Standal), Robert og Ola W. Før turstart plasserte vi en bil ved gårdene på Røyr, ettersom planen var å kjøre ned Litledalen.
Turen startet i fint skiterreng opp mot nordøstryggen. Først langs rørtraseen til kraftverket, og deretter i tiltagende brattere terreng opp til ca. 850 moh.
Der ble skia skifta ut med stegjern og klatreutstyr. Først er det et bratt parti på 40-50 høydemeter for å komme opp på selve nordryggen. Her fulgte vi ei snøstripe skrått mot nord. Utsatt men enkelt. Deretter slakere noen meter langs ryggen før det bratner skikkelig til på ca. 960 moh.
Herfra sikret vi ca. tre taulengder. Ett taulag satte en standplass etter ca 50 meter mens de to andre gikk løpende. Mest bratt snø og totalt 4-5 korte opptak der vi stort sett fant gode økseplasseringer i frossen mose. Vanskelighetsgraden ligger vel i grenseland mellom klyving og lett klatring, så mange ville nok gått alt usikret. Robert valgte å gi seg på innsteget, og gikk seg en tur i dalen i stedet.
Fra der ryggen legger seg like før Emdalshornet var det bare å sette i marsj videre og sørge for at det alltid var noen som beveget seg i front for å gå opp sporet. Det var tidvis blytunge forhold med miks av fokksnø og ei tynn skorpe som lå over ulike variasjoner av myk snø som vi sank nedi fra mellom midt på leggen til over kneet. Dette partiet og nesten frem til topp 1306 kunne vi nok med fordel vurdert å gå på ski for å spare litt krefter.
Ryggen er relativt lang, og har mye utsatt terreng, både i form av smale egger, korte klyveopptak, og punkter som omgås på bratt snø på siden av eggen (de fleste steder i østsida). Vi gikk alt usikret i dag, men på andre forhold vinterstid kan det kanskje være hensiktsmessig å sikre enkelte passasjer.
Det mest utsatte punktet, i alle fall i dag, var trolig nedgangen til det markerte skaret nord for 1434-toppen. Etter en litt nervepirrende nedklyving over et snødekt sva (spesielt for Kristian som bare hadde ei øks), bestemte Kristian og Ola å gi seg for dagen for å komme seg ned mens det enda var lyst. De tok en kort rapell fra bunnen av skaret over et nytt sva for å komme seg ned i den vestvendte renna. Den fulgte de ned i Emdalsdalen som ble fulgt tilbake til bilen ved start.
Fra skaret var det tre litt mer tekniske og utsatte opptak før vi var oppe på den flate 1434-toppen. Nå begynte det å skumre, og vi måtte bare holde farten oppe over den siste delen av ryggen til selve Emdalstinden 1452. Også her var det et par litt tekniske punkt.
Etter at vi hadde passert toppen antok vi at resten skulle være grei skuring. Her skled jeg et lite stykke på ski langs ryggen for å slippe mer snøvassing. Helt i sørenden smalnet ryggen inn igjen til en 30-40 meter lang egg av typen man fint kan velge å sitte på skrevs over. Det ble derfor på igjen med stegjern, frem med øksa, og holde tunga bent i munnen en siste gang for dagen. Her var det for øvrig, og fascinerende nok i seg selv, et harespor over eggen.
Etter å ha båret skia på ryggen i 6-7 timer, var vi ganske fornøyd da vi kunne konstatere at skiføret ned Litledalen til Røyr var av det hyggelige slaget. Ned ved bilen hadde Kristian, Robert og Ola ventet i snaue tre kvarter. De hadde hatt en grei nedfart og hadde kjørt den andre bilen opp fra startpunktet for å møte oss. Selv om ikke alle hadde gått hele den planlagte ruta, var oppsummeringen at det hadde vært en meget givende dag i fjellet for samtlige!
User comments