En mørk skitur til Annevasshøgda og Presteseteråsene (07.12.2019)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | P-plass Kølabonn (358m) |
|---|---|
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 2h 57min |
| Distance | 13.1km |
| Vertical meters | 331m |
| GPS |
|
| Ascents | Presteseteråsen Vest (570m) | 07.12.2019 18:59 |
|---|---|---|
| Presteseteråsen Øst (570m) | 07.12.2019 19:16 | |
| Annevasshøgda (557m) | 07.12.2019 19:44 |
Dro til Drammen denne dagen for å besøke Øyvind. Selv denne byens store fjellsønn hadde ikke vært på Annevasshøgda. Det var det høy tid å gjøre noe med. Da passet det ypperlig at jeg manglet både denne og Presteseteråsen Vest, som er kommunetoppen i Sande i Vestfold. Disse ligger ikke så langt ifra hverandre.
Natasha var med i bilen, men hun var ikke så giret på å rote rundt i skogen på ski i mørket, så hun skulle gå en egen tur i løypene. Fra Kriken kjørte vi innover anleggsveien til lysløypesystemet like ved Kølabonn. Herfra fulgte vi den preparerte løypen helt inn til svingen ved Bjørkestallan, litt forbi Prestevannet. Her var det rett ut i utemmet og tettvokst villmark. Snøen var stort sett hard og preget av skare.
Vi gikk på GPS-kurs og på vestsiden av høyde 525, dreide vi mot nord. Enkelte steder var det ganske drit å ta seg oppover og noen steder var det bratte skråninger, men det gikk på et vis. Vi ankom omsider toppen av Annevasshøgda, Drammen kommunes høyeste punkt. Både bergenseren, men kanskje spesielt drammenseren kunne slippe jubelen løs.
Vi fortsatte nå nedover til myrområdet på sørvestsiden og gikk videre opp til Presteseteråsen Vest i et litt mer åpent og behagelig terreng. Det var såpass lite snø her foreløpig at den runde steinen som markerer toppunktet her oppe ikke var begravet.
Vi fortsatte videre i østlig retning og opp på Presteseteråsen Øst, den gamle kommunetoppen til Sande i Vestfold. Deretter tok vi oss direkte ned på sørsiden i delvis bratt terreng og inn på den preparerte løypen like nedenfor Presteseter. Litt godt å komme ut i åpent terreng og bare kunne gli i langrennssporene igjen. Praten hang løst og nå var det bare å følge løypen tilbake samme vei vi kom.
Klokken hadde tikket og vi hadde vært borte i noen timer. Da vi ankom bilen, hadde Natasha sittet og ventet på oss i 1,5 timer. Fikk litt dårlig samvittighet, men hun hadde sett på film så det gjorde ikke noe. Kvelden ble tilbrakt hos Øyvind, hvor han fremførte nydelig fiolinspill før vi omsider kjørte hjem igjen til Espa. Tusen takk for gjensynet og turen, Øyvind!
Kart
User comments