Aurdalsåsen - slitetur i pudderet (20.11.2019)
Written by Olepetter (Ole-Petter Andersen)
| Characteristic | Backcountry skiing |
|---|---|
| Duration | 1h 40min |
| Distance | 4.1km |
| Vertical meters | 155m |
| GPS |
|
| Ascents | Fjellenden (1,143m) | 20.11.2019 12:10 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Danebu parkeringsplass (970m) | 20.11.2019 11:01 |
Endelig litt opplett igjen, og jeg ga meg pudderet i vold på Aurdalsåsen. Hadde nok glemt hvor tungt det er å gå i rundt 40 cm nysnø, eller så er formen dårligere enn sist vinter.
Fulgte scooterspor opp til Damtjern, hvor jeg endelig kom i sola. Minus 10 og vindstille var bare kos, men nå sluttet sporet, og slitet begynte. Jeg tråkket meg langs kanten av tjernet med brede kortfeller, og var litt skeptisk i begynnelsen. Alltid ekkelt å gå på isen tidlig i sesongen, når man ikke ser den i det hele tatt. Alt var bare pudder og hvitt.
Fant fram til løypetraseen oppover mot Fjellenden, men slet litt der det var bratte motbakker, da kortfellene ga for dårlig feste. Mye lettere å gå opp her når skiløypa er oppkjørt, selvsagt. Hver gang jeg gled bakover på skiene, ble litt mer av skifellene løse i bakkant. Dette kom neppe til å holde helt opp, og ekstra baksing ble det i brattlia på slutten, da jeg mistet sommerstien, og rota meg oppi snødekt kratt. Selv med brede Nansen-ski sank jeg nedi til knærne og vel så det.
Plutselig var den ene fellen borte. En leteaksjon i sporet nedover ga heldigvis raskt resultat. Nå ble det bortimot umulig å ta seg opp. Jeg hadde ikke med helfeller og heller ikke skismøring, dumme meg. Det er lenge siden jeg oppriktig har hatt lyst til å gi opp en topp, men nå var jeg farlig nær dette punktet. Svetten silte tross de 10 minusgradene. Gikk meg helt fast i et kratt med snø til langt opp på låra. Skiene ble tatt av, og jeg veltet meg ut av knipa. Tok nå heller beina fatt, da jeg ante et søkk i snøen oppover som samsvarte med sommerstien. Det var knedyp snø, og siste kneika er riktig bratt, og med skiene i hendene og stavene slepende etter håndleddet, kjempet jeg meg videre skritt for skritt.
Tok lang pustepause ved siste fonna før toppen, der jeg sank nedi til låra. Det er jo ikke store turen dette, men nå var jeg riktig i kjelleren. Det gjorde derfor godt at noe av snøen var føyka vekk like før varden, så de siste 10 meterne ble noe lettere. 1t 10 min til toppen sier litt om forholdene, her hvor jeg suser opp på 30 min sommerstid.
Gleden var nå stor, for å skli ned i pudder er alltid moro. Flott å være ute i slikt eventyrland, da, og som jeg hadde helt alene i dag. En solid treningsøkt, dette.
User comments