Dronningkollen (05.11.2019)

Løpetur på Dronningkollen

Satt på kontoret i 15.00 tiden og kjente at beina begynte å bli rastløse. Fant mer mening i å klappe sammen pcen, hive å seg treningstøyet og finne dagens mål. Dronningkollen virket fristende for dagens økt, så satt meg i bilen og kjørte mot Kongsberg. Tok av veien opp mot Øygarden og kjørte denne videre oppover. Flott vei dette her, med unntak av enkelte partier som var helt på andre siden av skalaen - mange dype hull. Manuell bom oppover her, ta med egen penn!
Fulgte oppfordringen fra andre peakbookrapporter om at det er fornuftig å parkere litt lengre nede i veien. Tok meg ikke tiden til å vurdere veien videre, men feide bilen inn her, flott parkering. I ettertid fant jeg raskt ut at denne veien oppover er i flott stand, og det er flere lommer langs veien. Det er er derimot ikke plass til mange bilene i disse lommene, så å sette igjen bilen lengre ned i veien, er et sikrere alternativ. Ved enden av veien, ca 100m fra hvor stien opp til Dronningkollen starter, er det også mulig å parkere, men dette er svært begrenset.

© Henrik Foss

Fra bilen satt jeg et rolig tempo, og nøt den kjølige høstlufta. Elva på venstre hånd var delvis frossen og et lite lag av frost dominerte på bakken. Langs veien oppover er det mye kulturfenomener å legge øynene på. Demninger, skilt med informasjon om gruvene og drift, og selvfølgelig gruvene i seg selv. Her har noen gjort en skikkelig god jobb med formidlingen, selv om det kanskje kunne trengt en oppdatering!
Veien stiger sakte hele veien helt opp til stien som tar av opp mot Dronningkollen. Utsikten er begrenset, men både Norefjell og Blefjell viser seg tydelig, selvfølgelig sammen med den massive hytteutbyggelsen på denne siden.

© Henrik Foss

Fra veien og oppover mot Dronningkollen forsetter man på sti. Dette er en flott sti, bred og fin, og tydelig mye i bruk. Det var derimot mye is i stien så måtte stadig stoppe opp for å forsere disse partiene. Vegetasjonen langs stien er herlig med variasjon av noe myr, tett granskog og mer åpen furuskog. Også langs her er det mye kultur å ta tak i, og det går stadig stier ut til ulike attraksjoner langs løypa. Det er derimot aldri noen tvil om hvor man skal fortsette, det stiger jevnt og trutt. Beina var gode i dag, så kjørte bare på videre. Målet var å rekke solnedgangen og selvfølgelig forsøke å ha lys hele veien ned til bilen. De siste 200m før toppen er det flere utsiktsposter utover Flesberg, hvorav Åslandåsen, Svene og Lampeland er i fokus. På selve toppen er det lengre utsikt hvor Drammen dukker opp i det fjerne. Toppen er dekorert med en grei varde, og postkasse for registrering av turen. Brukte ca 32 minutter opp hit, og rakk solnedgangen.

Etter ca 15 minutter på toppen, løp jeg rolig ned samme vei. Det gikk spesielt rolig ned stien pga all isen, kjedelig med et fall nå ...
Nede på veien igjen gikk det i jevnt tempo til bilen. Turen kan sterkt anbefales!

Flere bilder

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss