Over tåka på Flugunfjellet & Gvamsnuten ved Tuddal (21.10.2019)

Hele veien mens jeg kjørte fra Drammen til Sauland, hang skydekket lavt og tett nedover åsene. Riktignok var det en liten lysning mellom Kongsberg og Notodden, men når jeg kjørte gjennom Notodden begynte det attpåtil å yre litt. Det lovte ikke godt, men jeg hadde sjekket webkameraer i høyden, og de viste sol og mest blå himmel. Og kameraene løy ikke de, for da jeg rullet oppover mot Tuddal ble skydekket tynnere og tynnere. På vei opp mot hyttefeltet oppunder Flugunfjellet kom jeg over tåka, og utsikten åpnet seg i finværet. Det skulle bli halvskyet utpå ettermiddagen, men det var kun snakk om høyt skydekke. Jeg så dette skydekket komme sigende fra nordvest, og regnet med at sola snart ville bli helt eller delvis borte.

Planen var å parkere i bunnen av den lille alpinbakken ved Flugunfjellet, men dit kom jeg ikke. Flugonfjellvegen var stengt med en automatisk bom som kun er for hytteeiere og andre med adgang. Ved grustaket litt lengre nede går det også en vei opp (Klavenes), men her var det også bom, som nå riktignok sto oppe. Mulig det er "trygt" å kjøre oppover veien Klavenes siden det på noen kart er avmerket parkeringsplass der skiheisen starter. Men jeg kjører helst ikke gjennom sånne tvilsomme bommer, så da ble det plan B, som var å kjøre oppover Trytetjønnvegen. Og her var det ingen veibom. Jeg kjørte gjennom hele hyttefeltet og parkerte på veldig bred veiskulder ved et lite grustak. Her sto det noen gravemaskiner uti veibanen, så jeg prøvde ikke å kjøre noe videre. Uansett hadde jeg nå kommet høyt opp og var veldig nære Flugunfjellet og Gvamsnuten. Nesten uforskammet nære...

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Det var temmelig vått i skogen etter mye regn den siste tiden. Dråper hang fra lyng, busker og trær. Fra start gikk jeg rett opp i skogen, over en høyde og ned i Damtjønndalen. Jeg bommet litt på den planlagte ruta over ryggen/høyden før Damtjønndalen, og fikk unødvendig bratt traversering i en skråning her. Burde ha gått noe lavere og mer rundt. Nede i Damtjønndalen var det igjen en del hard og skarete nysnø.

Fra dalen og opp mot Flugunfjellet var det ganske bratt noen steder. I tillegg var skogen stedvis uveisom og noe kronglete å ta seg frem i. Derfor var det litt befriende å komme over skoggrensa like før toppen på Flugunfjellet (983).

Det var litt magisk å stå på toppen og skue utover tåka nedi dalene. Landskapet for øvrig hadde en blanding av høst og vinter, så virkelig fine kontraster på denne tiden av året.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Da jeg gikk denne turen, var Flugunfjellet rød nål. Den er jevnhøy med Gvamsnuten litt lengre sør. Begge toppene sto oppført med høyden 985. Jeg hadde uansett tenkt å gå runden slik jeg gikk den, og er glad for det nå i ettertid. For da detaljerte kart ble sjekket etterpå, avslørte disse at Flugunfjellet har en nøyaktig høyde på 983.9 moh, mens Gvamsnuten er på 985.2 moh. Altså en drøy meter i forskjell i favør av Gvamsnuten. Her ble det dermed bytte i farger på nålene på Peakbook-kartet.

Men før jeg skulle besøke Gvamsnuten (985), stakk jeg oppom noen mindre topper. Ikke noe hast med å komme ned igjen under slike forhold som jeg nå hadde. Det var veldig fint å gå her i grenseland mellom snaufjell og skog. Mye av nysnøen hadde smeltet, men det lå igjen noe i skyggefulle områder. For øvrig var det veldig vått på myrene og i fordypninger i terrenget. Det jeg måtte være mest obs på var der hvor det var våt mose og lav oppå berget. Dette kan være fryktelig glatt, og et par ganger holdt jeg på å gå overende.

Det gikk en sti over toppen av Flugunfjellet (983) og bort til nordtoppen (980). På avstikkeren bort til Tjønnmolifjellet (973) måtte jeg vandre i det våte terrenget, men på ryggen over Trytetjønnuten (966) kom jeg igjen inn på stien. Den fortsatte videre sørover og gikk rundt Trytetjønn ved å følge ryggene og gå over toppene.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Selv om Flugunfjellet (983) hadde vært en fin topp, var dagens høydepunkt helt klart Gvamsnuten Øst (982) og selve Gvamsnuten (985). Fra disse to siste toppene var utsikten sørover virkelig stilig med tåkehavet som fylte dalene og lavere områder.

Gvamsnuten (985) var i tillegg en litt spesiell og artig topp, med glatte svabergkuler som stakk opp fra bakken. På selve toppunktet måtte jeg være forsiktig med tanke på den stedvis glatte laven og mosen på fjellet.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra Gvamsnuten (985) fulgte jeg stien oppå ryggen videre mot nordvest, og så ned i et lite skar. Etter noen meter på en traktorvei, som er en forlengelse av Trytetjønnvegen, gikk jeg ut i skogen og vandret i terrenget det siste stykket ned til bilen.

Ved ankomst bilen var det fremdeles en stund til det mørknet helt, men jeg var fornøyd, og gadd ikke å stresse avgårde for å rekke en tur til. I dag ville jeg heller komme hjem i god tid med tanke på jobb neste dag.