Skitur ved Holedalen i artig terreng (13.10.2019)

Written by j_snorre

Characteristic	Randonnée/Telemark
Duration	8h 40min
Distance	20.9km
Vertical meters	1,850m
GPS

Ascents	Hammarsnibba Sør (1,612m)	13.10.2019 08:17
	Middagsnibba SØ1 (1,759m)	13.10.2019 08:17
	Middagsnibba SØ2 (1,714m)	13.10.2019 08:17
	Middagsnibba SØ3 (1,701m)	13.10.2019 08:17
	Vest for Nautbreen (1,518m)	13.10.2019 08:17
	Nautbreen nord for (1,499m)	13.10.2019 08:17
	Vollsetskåla (1,720m)	13.10.2019 08:17

Da jeg traff Geir i klatrehallen tidligere i uka ymtet jeg frempå om skitur på søndag. Nærmere bestemt en runde ved Holedalen. Jeg kunne ikke garantere verken skiføre, en fin tur, eller at det kom til å bli brukbart vær, men Geir var likevel gira. Da jeg plukket han opp klokka 0610 i dag var vi fortsatt minst like usikre på hvordan dagen kom til å bli. Ymse webkamera antydet at det hadde snødd mindre enn værvarselet hadde lovet og at snøgrensa var høy. Kjøretren til Holedalen gjorde oss ikke mer optimistisk. Det var langt opp til snøen stort sett overalt.

Få ting gir bedre turopplevelser enn å bli positivt overrasket. Og det ble vi til gangs da vi kom opp i Holedalen. Her var det nemlig fast fin snø helt ned til parkeringa i alle himmelretninger.

På parkeringa kom vi i snakk med ei lokal dame som skulle opp og renovere ei gammel hytte. Hun sa det var finere å gå stien på nordsida av Holedalsvannet enn sørsida. Det var for så vidt et greit valg, men resulterte i litt skibæring akkurat langs vannet ettersom det var en del mindre snø på nordsida enn sørsida.

Fra østenden på vannet var det igjen greie skiforhold med skareaktig snø. Like før Kupevatnet gikk det over til 10-30 cm tørrsnø på fast underlag, et føre som vedvarte på hele turen til vi var nede på ca 1050 moh i Heimste Smådalen.

Opp ryggen mot topp 1499 kom sola. Herfra var det vel omtrent så fint som det kan bli på ski i oktober.

Fra topp 1518 (som sees over hodet på Geir) ble det en kort fin nedkjøring før vi krysset skrått over breen i retning den bratte sørryggen på Hammarsnibba.

Opp mot ryggen gikk vi på ski så lenge det var skiføre. Derfra på beina.

Geir på vei ned ryggen. Vi fortsatte videre opp til høyre for det tydeligste sprekkområdet.

Etter det grei skuring over Middagsnibba SØ3 og til SØ2. Her kom dagens første overraskelse. Ryggen sluttet plutselig i en hammer. Med snø på fjellet var det uaktuelt å forsøke å klatre ned her. Vi måtte derfor se om det gikk an å omgå ryggen på breen i nordsida. Det viste seg å gå fint.

Hammeren på SØ2 som vi ikke tok sjansen på å klatre ned. Ser i ettertid at enkelte andre skal ha gått opp her sommerstid, så det er sikkert greit klyvbart hvis man bare prøver.

Oppe på Middagsnibba SØ1 så ruta vider mot Vollsetskåla ikke helt rett frem ut. Ryggen vi hadde tenkt å gå videre mot topp 1778 og Vollsetskåla så både smal og uoversiktlig ut sett herfra.

Det ble til at vi rente et stykke ned helt til det smalnet inn. Her tok vi på stegjern, og jeg forsøkte å klyve et stykke videre langs eggen, som til slutt var så smal at jeg satte meg på skrevs og akte meg nedover. Til slutt kom jeg til en liten hammer, og valgte å klyve opp igjen. På bildene vi hadde tatt fra SØ2 så det ut som om det kunne gå noen snøstriper ned mot breen i sørsida. Det ble derfor til at vi søkte østover vekk fra eggen. Snøfeltet var bratt og ble avbrutt av et svaparti uten snø som så nokså kjipt ut å klyve ned på stegjern. Vi prøvde derfor litt lengre øst. Også her endte snøstripa i et sva, men med noe flere tak. Etter ganske mye prøving og feiling kom jeg meg ned til neste snøfelt.

Herfra gikk vi bratt baklengs ned på breen og fortsatte i retning Vollsetskåla (droppet lett topp 1778 grunnet noe tunge bein på sesongens første skitur).