Perfekt dag, og snekring, muring og maling må vente. Ankom Svenby etter en drøy time. Parkerte ved den nedre garden, der traktorveg kommer ned fra vest. P-plass merka på kartet bak den øvre garden kan en trygt se bort fra. Her sneik jeg meg forbi låven og inn på traktorvegtraseen,'etter hvert et skitig slep. Så en sekvens av fine stier opp mot Haug Seter. This is what I came for. Men Adam og paradis.. ei guffen hogstflate terminerer stien, og jeg synser meg fram til Haug seter. Herfra går det 192 dobbelskritt til topps på den utsiktslause toppen Knarten.
Forbi setra igjen, der det nå er turfolk. Videre forbi ei idyllisk men litt forfallen hytte og på merka sti ned til vei. Herfra ganske rett opp på Risberget. Det flyr opp ei hel sky av kørp nær toppen. Det er en grunn til at de er her, men jeg går ikke bort for å sjekke. Toppen er snauhogd og ikke en gang verdt et bilde.
Ned bratt til sti, og nydelig på denne ned til ny vei. Så over bakker og berg, kronglete og masete til dagens aller minst spektakulære topp, Prestbråteberget.
Nordover til veg, denne til ei hytte, kutting til kjerreveg over klønete terreng med tett vegetasjon og så opp en ny østvegg - Digerknappen. Her, som så mange steder på denne turen, kvalifiserer trevegetasjonen til nasjonalanlegg for bustegran. Lange, tørre og ondskapsfulle greiner i alle høyder gjør at det blir mye slalom. Så ned på en svært velkommen grusvei, før jeg tar av på en gjengroende traktorvei mot stien over Spelkampen. Etter hvert kommer jeg til ei hytte som står på kartet, men stien som skulle ha fulgt et myrsystem og så tatt opp på ryggen er historie. Etter hvert må jeg opp fra myrene, og det som møter meg er opp til 65 grader bratt ur med måsa, kvist rett i trynet og maursti gjennom cruxet. Noen barnåler rikere kommer jeg etter hvert på en sti som krysser diagonalt over åsen. Så tar jeg av fra denne og kommer etter hvert til en ny sti som leder til topps. Ingen av disse samsvarer med stien på det printa kartet (ca 1:20000), så de kommer som velkomne overraskelser etter at den avgjørende stien for tilgang til kollen ikke var der lenger. Med lokalkjennskap eller ajourholdt kart kunne dette vært løst mye bedre.
Ned sti helt til der vegen begynner. Her har jeg merka på kartet at jeg må traversere østover til neste traktorvei, og det lettes av at det faktisk går sti/traktorveg langs den gunstigste linja. Til slutt kvalitetstid med feiringsauer og litt eksplosivitet for å få en lang tur ut av beina.<imageslider>
image:ersystopo_20190924_5d8a81de97f61.jpg
image:ersystopo_20190924_5d8a8223841e9.jpg
image:ersystopo_20190924_5d8a828913aae.jpg
</imageslider>
User comments