Høyest i Aust-Agder - og en dyretragedie. (07.09.2019)

Etter behagelig overnatting på Dalen Bed&Breakfast (eneste overnatting som var å oppdrive i mils omkrets..) kjøring til Froland og videre til Strandstøylsdalsvatnet parkering. Nydelig vær, med litt høstlig drag i luften. Startet på sti langs nordsiden av Strandstøylsdalsvatnet; vått etter mye regn de siste dagene.

Mistet stien et par ganger. Kryssing av 2 elver ved større myrområde lenger vest, såpass stor vannføring at jeg ble våt i skoene. Egentlig ganske lettgått på denne myren, som var fast og fin og egentlig lite våt; det var vel heller mer en flat morene/grusslette enn klassisk myr. Mistet sti på nytt etter elvekryssingen, og litt bushing før jeg fant den igjen før stigningen opp Sæbyggjebrokka startet for alvor.
Stien gikk i fine slyng oppover og gjorde den bratte stigningen relativt overkommelig
Uhorvelig mengder store blåbær, som også Otto og Inger Lise mesket seg med da de var her i slutten av september 2008. Litt vasne i nedre del, utsøkte og søte høyere oppe! Stien så ut til å svinge mer mot venstre enn fortsettelsen av Sæbyggjebrokka videre oppover, og kunne se tråkk/sti videre i rett retning, og tok av mot høyre og videre opp Sæbyggjebrokka med bratt fjellvegg til høyre(nord) Kunne både se og høre sauer i området, bl.a. noen som syntes å være et stykke oppe i fjellsiden til høyre. Tok ikke vidre notis av det før jeg plutselig hørte en merkelig bjellelyd og ditto unormal breking. Snudde meg og fikk se en sau gå kast i kast ned den bratte fjellveggen for til slutt å forsvinne utfor siste skrenten og ned i en grovsteinet ur under de bratte svapartiene! Den kan umulig ha overlevd fallet! Og nå fikk jeg øye på ytterligere to sauer langt oppe i fjellsiden, minst 100 høydemeter høyere enn der jeg befant meg. Trolig hadde alle disse tre vært sammen og tydeligvis gått seg skårfaste, sannsynligvis ovenfra! Fortsatte etter denne sjokkerende opplevelsen på et flate lettgått parti. Her hadde jeg mobildekning, og ringte verten på Dalen B&B og ba ham ringe en av bøndene på Froland om de uheldige sauene.
Videre oppover i nordvestlig retning i elvekløft, gikk dels på store steiner i elven, dels på sidene. Fortsatte et godt stykke oppover her, passerte et område uten lav på steinene, trolig et sted snøen ligger lenge. Vel passert dette partiet ble det straks slakere på min høyre(nord)side og jeg svingte nå 90 gr, direkte mot Sæbyggjenuten. Ganke uryddig terreng med en del opp og ned, og forbausende goldt og "høyfjellsaktig" til bare å være knapt 1500 moh! Traff en reinsjeger som jaktet på dyr fra verdens sydligste villreinstamme, forløpig hadde jaktriflen ikke vært i bruk. Omsider fikk jeg øye på toppvarden, og kunne snart ta den nærmere i øyensyn, etter vel 3 1/2 times gange.
Det hadde skyet til og det gikk spredte byger i omegn. Østover var skyene godt trykket ned over de høyeste toppene, her vest var det tross alt brukbar sikt. Inntok deilig matpakke ved varden; det var knapt vind å spore, men definitivt ingen sommertemperatur.
Ned igjen vil jeg ta en snarvei, men hadde glemt hvor bratt det var ned mot elvegjelet. Det ble mye prøving og feiling; støttte stadig på bratte skrenter, måtte gå opp igjen, og vant definitivt ikke tid på dette. Et øyeblikk tenkte jeg at sauen som falt i døden hadde vært et omen; jeg kom til å sette meg skårfast jeg også.., men fant til slutt en farbar passasje ned til trygg grunn. IKKE følg mitt nedspor fra Sæbyggjenuten!

Stoppet opp hvor jeg visste de stakkars sauene stod, det var noe mer resignert over brekigen nå, og rundt og over dem kretset både ravn og kongeørn..; de hadde nok både sett og på andre måter sanset den ihjelslåtte sauen som lå ved foten av svaene. Den enes død...

I hele området så jeg avblomstrete søterot, en plante som for noen hundre år siden var en stor eksportartikkel fra Norge til kontinentet. Jeg fant EN etternøler som fortsatt var i blomst.

Vel nede ved bilen traff jeg en lokal kar som kjente bonde som eide sauene. Han visste om at sauer stod skårfaste (men ikke om sauen som hadde styrtet utfor fjellsiden..) og hadde planer om å ta seg ned på hylla ovenfra med klatreutstyr. Fristende å sitere gamle Artur Klæbo (som omtalte fjellene rundt Hjørundfjorden): "Fårlege fjell.."