Gravolskampen (30.10.2010)

Trim og kryss i boka, og lite annet.

På et eller annet tidspunkt i 2010, i forbindelse med jobbing med turbok om Valdres, fant jeg ut at jeg skulle begynne med et nytt toppsamlerprosjekt: Alle topper i Valdres (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang) med en pf på minst 100 meter.
Lista ble laget og tallet, med forbehold, endte på 157 topper. En del hadde jeg da vært på før, men det gjenstod overraskende mange, så da var det bare å skride til værket.
Jeg hadde ruslet en del i området ved Båtskardberge tidligere, et kjempeflott og barnevennlig turterren, men aldri vært på Gravolskampen før.
Etter en titt på lista med grå nåler for manglende topper på på lista, fant jeg ut at den kunne være et passende mål.

Turen

Ved Beitostølen begynte sluddet å legge seg i veibanen, og ved Båtskardstølen var det masse sørpe i veibanen. Det var tåke og det snødde våte snøfiller. Etter en stund var det uråd å følge sti og varding, så det ble trasking på lykke og fromme i kvituten, noe som ikke gikk altfor bra: Fram med GPS'n, korrigere, og så videre.
På øret satt Alexander soundtracket av Vangelis, ypperlig musikk til "meningsløs" vandring utendørs.
Snødybden variert fra 15-30 cm og den var våt(!). Sikten på toppen var 20, relativt konturløse meter. Brukte ca. 2 timer på turen og tilbake ved bilen svømte føttene bokstavelig talt oppe i støvlene.
Men det var i alle fall masse frisk luft, litt trim og en liten delmålsoppnåelse.