Nordryggen på Vågakallen (12.08.2019)

Sommerens høydepunkt over et av Lofotens vakreste fjell!

Rute: Etter en kort natt og alpin start sto vi smale i øya på parkering ved Djupfjordbrua kl.5. Vi var ikke de første, to hyggelige unge danske karer satte avgårde rett før oss. Stien innover dalen er godt beskrevet og var stort grei å følge. Når vi nærmet oss "avkjørselen" for Bare Blåbær og normalveien på Vågakallen holdt vi til venstre der vi kunne for å ikke havne feil. Oppstigningen gjennom ura til innsteget dreide enda lenger til høyre enn vi hadde trodd, og vi var til tider i tvil om den gikk til foten av andre ruter i nordveggen, men vi traff helt fint.

Det er visst ikke uvanlig å gå feil til innsteget, og bruke lang tid på ruta. Det viktigste er at man IKKE skal opp til det laveste punktet på ryggen mellom Breitinden og Vågakallen, men treffe ryggen lenger til høyre. Det neste er at pila til innsteget som er tegnet i føreren ikke må tas helt bokstavelig, den er ikke helt nøyaktig. Hvis man følger ura under nordveggen rett opp helt til man treffer snøfeltene, får man en bred rampe opp mot ryggen på venstre side. (Se bilder, som jeg har tjuvlånt fra 500fjell (Sondre Kvambekk)

sin turbeskrivelse, her er den veldig synlig). Denne følger man oppover langs et lite tråkk. Helt innerst knekker tråkket rett opp på ryggen, bratt men ikke eksponert. Her ser man rett på innsteget. Det står en lys grein eller pinne kilt fast i fjellet ved starten av første taulengde.

Klatringen er stort sett riktig beskrevet i føreren, men det kan være noe scrambling eller klyving mellom taulengdene, og scramblingtaulengdene kan være lengre enn beskrevet. Det er også flere alternativer flere steder, og det greieste er nok å gjøre som en guide anbefalte - "bruk øynene og gå letteste vei". Der vi kunne gikk vi enten løpende eller kveilet opp tauet og gikk usikret med 4-5 meter tau imellom. Vi brukte posisjonsloggen i Ut.no for å sjekke iblant hvor langt vi var kommet, siden vi visste at kaminen var ca 1/3 av veien, og jammerisset ved ca 2/3.

Det eneste stedet vi stusset litt var på taulengden etter jammerisset. Denne beskrives som et "flak". Det vi klatret var litt skrått opp til høyre over blokker, så lett travers over store formasjoner, og nedklatring bak en diger blokk og over til standplass i en litt løs og utrivelig renne på nordsiden ("kamin" i føreren?) med noen utoverhengende blokker. Her ble det mye taudrag, og det hadde vært bedre å etablere standplass litt uti traversen for å kunne komme godt opp i renna på neste standplass.

"Gappen" hoppet vi nedover, til et skrått sva med utmerket friksjon. De siste taulengdene etter dette går nesten helt vannrett rundt til sørsiden, der man treffer normalveien opp.

Klatringen hele veien har vanvittig flott utsikt, men er lite eksponert. Toppen er fantastisk, ikke minst fordi fjellet er så høyt i forhold til sine naboer. Fjell vi ellers hadde sett på som ganske høye og markante bare "forsvant" der nede sammen med skogen.

Returen var det kjipeste på turen - bratt klyving på løst fjell med mye grus og sand. Her var vi glad for at vi hadde gåstaver, og jeg var lei for at jeg ikke hadde sko med bedre grep og demping... "Hustaket" var veldig greitt, under tørre forhold. Vi tok selvfølgelig ned feil renne til venstre etter Hustaket - man skal altså IKKE ned den første renna, selv om det ser litt ut som en sti der, men fortsette litt rundt ryggen på høyre side og ned neste renne.

Utstyr: Ett 60 m halvtau brukt dobbelt. Vi hadde med et vanlig kilesett opp til 9 og et sett offsets, og 7 kammer fra 0,4-2 (2 ekstra i mellomstr). Dette var rikelig og kunne nok slankes mer. Unntaket er eventuelt jammerisset. Her er det noen meter run-out (3-4m?) på ca grad 5 før man får satt en cam nr. 2. Hvis man vil sikre dette tettere må man nok ha noe større enn cam nr. 3. Fjellet her er helt slett og kompakt, så eventuelle fall blir helt rene. Vi hadde med for mange slynger, passe antall hadde vært f.eks. 6x30, 2x60 og 2x120.

Fottøy: Klatringen kan nok gjøres i anmarsjsko av mange, men vi valgte klatresko for alt unntatt de siste taulengdene. Vi har gode, behagelige sko, og følte oss sikrere og raskere med de på. Anmarsjen kan gjøres i det meste, til returen hadde det beste vært stabile sko med god demping og godt grep på sand, f.eks terrengjoggesko. La Sportiva Tx2 ble ihvertfall litt spinkelt og glatt.

Vann: Det er ikke vann å finne på ryggen. Vi fylte ved nordenden av Djupfjordvatn, som stien går rett forbi.

Tidsbruk: vi brukte 2 t til innsteget, litt over 5 t på klatringen, en liten time på toppen og 3 t på returen, totalt 11 t.

En fantastisk flott tur, hvor vi hadde stor nytte av å lese oss opp litt på forhånd. Vi opplevde utfordringen å være å pakke lett så man kan bevege seg raskt, uten at det går utover sikkerheten. Vi hadde en lett sekk hver med mat, vann og klær til en lang dag ute, men ikke til å overnatte komfortabelt. Men vi startet tidlig for å ha god margin, og hadde godt værvarsel både for dagen og påfølgende natt. Vi hadde også med gåstaver og hodelykt til ev sen retur. Sånn som det flasket seg rakk vi til og med ølsalget :-D