Reka august 2019 (17.08.2019)

Etter å ha fått masse nyttig info til sommerens turer fra diverse turrapporter her på Peakbook fant jeg ut at det var på tide å bidra selv. Så her følger første, fra Reka i Vesterålen.

Rute: Vi kjørte fra Sortland til Skjerfjordeidet og parkerte på en lomme på høyre siden av veien, noen hundre meter før en liten kirke. Her står det et hvitt skilt eller tavle på venstre side av veien, hvor stien over Bjørndalspollen begynner. Stien er synlig på Ut.no, og fjellet ses helt fra starten.

Bukta steingås greit ved lavvann. Stien videre stemte ikke med Ut.no lenger, men gikk bratt opp i skogen, over en stor myr og videre opp høyre side av Rekelva, som krysses ved utløpet av Rekvatn. Videre inn på venstre side av vannet, der det er flere fine bålplasser, først ved et svaberg, seinere ved et par grusstrender. Her hadde det vært fint å ta middagen etter tur på en fin dag!

Stien forlater vannet etterhvert og går bratt opp i skogen, over en stor myr til, og videre gjennom skog og til slutt ur til skaret i sørvest. Gjennom ura er det noen varder som er greit å følge med på for å finne letteste vei. Vel oppe i skaret reiser fjellryggen seg, her tok vi på klatreutstyr. Klatringen er for det meste grei klyving, med noen få brattere punkter. Boltede standplasser, vi gikk de fleste taulengdene med løpende sikring. I et stort venstrevendt hjørne klatret vi forsiktig opp og ut til venstre. Her var det lett, men bratt og løst fjell. Det så vanskeligere ut men bedre fjell å gå mer rett opp.

På toppen av klatringen er det et luftig punkt å skritte over, så noen hundre meter spasering til topp-punktet. Fantastisk utsikt til både hav og ville fjell. Det hadde vært spennende å traversere hele fjellet, men vi tok retur samme vei, med rapell fra standplassene.

Utstyr: Vi brukte 5 offset og Camalots 0.4-2, hadde også med flere kiler som ikke ble brukt. 8-10 slynger med litt lengde. Ett 60 m halvtau brukt dobbelt var greit til klatring på løpende. Litt snaut til rapell, vi måtte følge med på enden og nedklatret med sikring på to plasser for å nå neste standplass, men behagelig å ha lite i sekken.

Fottøy: Klatringen kan gjøres med svasko eller anmarsjsko, men anmarsjen bør gjøres i minimum fjellstøvler. Selv om det hadde vært tørt i flere uker var myrene fortsatt fuktige, og etter en regnperiode er nok gummistøvler det beste. Returen over myr er dog snill mot knærne.

Vann: Man går langs vann på mesteparten av anmarsjen. Det høyeste sted man kan fylle er nok litt etter man krysser bekken for siste gang, der småskogen tynnes ut og man nærmer seg ura under skaret. Her går bekken i en bratt liten gjelformasjon på venstre side av stien.

Tidsbruk: Vi brukte 2 t til innsteget, litt under 2 t på klatringen, ca 1 t på rapellene og 3 t til retur, pauser og bading.

En super tur som anbefales varmt om man er i området!