Storenuten fra Raunekleivane (24.08.2019)

Jeg var klar over at det gikk en merket løype fra Raunekleiva opp til Raudvatnet og videre til Raudnipa. Tenkte å bruke den som utgangspunkt for topper lenger mot øst.

Grei parkering ved gjenvinningsstasjonen. Tilrettelagt for turgåing av Samnanger kommune. Krysset hovedveien, gjennom grind på andre siden og fulgte traktorvei oppover. God stigning til å begynne med; jeg kjente at jeg hadde inntatt en god frokost!

Snart får man fin utsikt ned mot Samnanger og Tysse mellom trærene, og lenger oppe åpner det seg mer opp. Fra traktorveien tar man av på sti. Godt merket, og stien er tydeligvis mye brukt.

Oppe ved Raudvatnet viste det seg å gå merket sti videre til Fitjavatnet. Den var ikke tegnet inn i kartet og heller ikke beskrevet i noen av de kildene jeg hadde brukt under planleggingen av turen. Positiv overraskelse, jeg hadde forberedt meg på å måtte finne egen vei i småulendt terreng.
Tok av fra den merkete stien ved Godmortjørnane da den merkete stien fortsatte i en retning som var feil for mitt formål. Fulgte umerket sti på S-siden av tjernet og videre over et myrområde der jeg mistet den. Mulig at jeg fant den igjen, mulig at det var et tråkk jeg fant. Gikk ihvertfall videre langs sti/tråkk til jeg tok av mot Geitnipa og besteg den fra N. Lunsj.

Ø-siden av Geitnipa er bratt, tildels stup. En vurdering av terrenget videre sa meg at det enkleste ville være å ta SSØ langs kammen på Geitnipa og finne passende nedstigning, og så følge rygg opp mot Høystakken.
Fant et skar med tydelig tråkk ned, grei nedstigning og fortsettelse på nedsiden i min retning. Fant en sti opp mot Høystakken etter hvert. Forøvrig byr den lille toppen på flott utsikt mot Veafjorden, og V og S.

Fant sti ned fra Høystakken, krysset sadelen mot Storenuten og fulgte stien godt opp i fjellsiden der det kom flere tråkk på langs av høydekotene, men ingen som fortsatte oppover. Fulgte det mest sannsynlige tråkket mot N. Unngikk da det verste av områder med noe løs stein, og satte kurs rett opp mot toppen. Fikk straks en varde i sikte, men, luretopp. Den rette toppen ligger noe lenger inne og er ikke synlig før man har kommet til luretoppen.

Det blåste friskt, så jeg ble ikke værende på toppen, men kunne konstatere at her var det utsikt i alle retninger.

Fulgte samme spor tilbake bort til luretoppen, men la så retningen mer rett nedover. Det ble noen småbratte partier, det bekreftet at mitt løypevalg oppover ikke var så dumt allikevel.

Nede i sadelen mot Høystakken hadde jeg sett tråkk på langs. Tenkte å følge det og unngå å ta over Høystakken igjen. Det viste seg å ikke være så lurt. Langs Futivatnet var det høyt gress, bratt skråning og kun en utydelig, smal "hylle" å gå på. Tok det rolig da jeg ikke hadde noen trang til å bade. Og jeg fant ingen enkel vei å forsere skråningen på, den ble bare brattere, syntes jeg. Så jeg endte med å klyve opp gjennom noe småkratt, og kom inn igjen i sporet mitt fra tidligere på dagen. Kaffepause med vestlandslefse (obligatorisk turmat).

Avvek litt fra det tidligere sporet. Igjen ikke det mest optimale valget, men jeg kom meg greit opp det samme skaret jeg hadde tatt ned fra Geitnipa. Men så gjorde jeg et nytt dårlig løypevalg og ble tvunget langs et stup før jeg kunne sette kursen tilbake til Godmortjørnane og komme inn i merket løype igjen. Deretter var det nesten plankekjøring tilbake til parkeringen.

En grei tur, litt småkrevende terreng, vekslende lett å gå og tungt å gå. Og jeg fikk svidd mer enn nok kalorier til å kompensere for kaffematen.