Veslsølnkletten, Alvdal - grei liten tur (23.08.2019)

Written by Olepetter (Ole-Petter Andersen) GSM

Duration 2h 08min
Distance 13.0km
Vertical meters 540m
GPS
Ascents Veslsølnkletten (1,454m) 23.08.2019 14:26
Visits of other PBEs Veslsølna privat vei (916m) 23.08.2019 13:10

Vi kunne cruise forbi automatbommen i Sølndalen, siden den var ute av drift. Men etter veikrysset der vi tok av inn mot Veslsølnsetra, var det ikke lenger snakk om cruise. Veien var ganske så dårlig, og jeg begynte å angre på at jeg ikke tok sykkelen allerede fra brua. Da ville Anette kunne slappet av i et område med rennende vann, noe hun liker veldig godt, og jeg ville spart bilen litt. Nå ble det istedet brått stopp, da vi møtte på en stengt bom og skilt om privat vei. Jeg fikk snudd bilen, men måtte parkere på snuplassen/den eneste p-lomma her. Dette skapte seinere problemer for andre bilister, som ble like overrasket som oss over at veien brått tok slutt. Det var i det hele tatt overraskende mye trafikk her, og vi kom på at det var fredag ettermiddag - kanskje en årsak?

Men to biler hadde tilgang. De stoppet og passasjerene stakk noen meter opp i skogen, og kom ned igjen med en nøkkel, låste opp og kjørte igjennom, låste igjen, og stakk opp i skogen med nøkkelen. Hm, det kunne vært moro å finne den nøkkelen og gjøre det samme...

Sykkel inn til setra
Mens Anette slappet av ved bilen, stakk jeg avsted med sykkelen. Veien ble litt bedre etter bommen, naturlig nok, men noe før setra rant en overraskende stor, men ganske grunn elv over grusveien. Jeg vågde ikke sykle over her, da et eventuelt fall ikke bare ville gitt våte støvler, men ganske sikkert også et kortsluttet batteri. Så jeg krysset elva til fots ved å benytte noen steiner nær ved, men hadde god bruk for stavene her.

Elva rant over veien. Veslesølnkletten noe t.h i bildet. Store Sølnkletten bak til venstre.
Elva rant over veien. Veslesølnkletten noe t.h i bildet. Store Sølnkletten bak til venstre.

Veslsølnkletten
Ved setra fant jeg rester av en noe tilgrodd turiststi, som jeg med hell fulgte nord for Steinvola, før jeg gikk i terrenget, som var lettgått. Skrådde opp nordryggen, som var lettere å gå enn fryktet, da det var noe vegetasjon som holdt ur og steiner på plass, og nådde toppen på langt under de to timene jeg hadde beregna opp. Faktisk kunne jeg nesten klare å nå tilbake til Anette på den tida, så slapp hun å vente så lenge.

Tilbakeblikk ned nordryggen og Veslsølndalen, der jeg kom opp.
Tilbakeblikk ned nordryggen og Veslsølndalen, der jeg kom opp.
På toppen; mot Store Sølnkletten, som jeg var på for et par dager siden.
På toppen; mot Store Sølnkletten, som jeg var på for et par dager siden.

Retur og fornøyd kone
Jeg holdt derfor høyt tempo ned igjen, og tok en snarvei direkte mot sykkelen. Det ga riktignok noe kratt helt på slutten, og en noe våt og suspekt myr, som jeg prøvde å fly over - bokstavelig talt, men jeg sparte inn tid og distanse, og tråkket snart lett tilbake til bilen.

Fruen satt meget fornøyd på et teppe utenfor, med vafler og syltetøy, og sa: "Ja, jeg tenkte nok du kom mye raskere tilbake enn du hadde sagt, så jeg gjorde klar litt mat." Det ble riktig en hyggelig klassisk piknik, og så en lang samtale med et Alvdal-ektepar som kom opp i en gammel bil de snart skulle vrake. De sa at det ikke var så farlig om bilen ble skadet på de dårlige veiene her. De ville rett og slett utnytte siste rest av den skraphaugen. Gubben hadde skrevet ut ei tjukk blekke med topografiske kart over hele området, og mens mennene diskuterte fjell, rutevalg og turstier i området, snakket konene om borrelia...

Vi er ikke overrasket, men nær sagt alle vi kommer i snakk med rundt i Norge kjenner noen som har borrelia! Alle blir svært interessert når de hører om historien min og om diagnostiseringen i Tyskland og Polen, og om langtidsbehandlingen med antibiotika i Gdansk.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.