Pikstein Øst; siste K-topp i Vestfold (14.08.2019)

Etter bading og soling ved/i jettegrytene ved Sildodden mellom Risør og Lyngør (mens vi fikk melding om 11 gr C og øs-pøs i Bergen..), kjørte vi nordøstover mot overnatting i Tønsberg. På veien tok vi en avstikker mot Siljan og videre inn på bomveien mellom Grorud i Siljan og Svarstad i Lardal (nå Sandefjord).for bestigning av Pikstein Øst; den ene kommunetoppen(t.o.m. 2016) i Vestfold jeg manglet. Slet litt med å finne startpunkt for turen, fant en innstiplet sti på GPS-kartet, men klarte aldri å finne denne stien. Bente fant raskt ut at hun ikke likte terrenget; stiløst og med høy buskas-faktor som det var, men likte desto bedre alle tyttebærene som vokste ikke langt fra veien, og valgte fornuftig nok å prioritere matauk fremfor leting etter
lite markerte skogstopper. Gikk på GPS, etterhvert i litt mer lettgått, men fortsatt stiløst; terreng mot toppen. Klarte ikke lokalisere noen varde eller toppmarkering, bare en halvråtten T-skjorte eller noe tilsvarende konfeksjonsaktig. Måtte sjekke med Knut Sverres turrapport, og joda; dette delvis desintegrerte tøystykket opphengt på noen grener markerte høyeste punkt i Lardal![image:Uncas_20190815_5d556f6d03dde.jpg|Høyest i Lardal. Dette blir ALDRI nominert til "Norges vernede varder..|large|center]] De to småtoppene Pikstein (uten markering) og Pikstein Nord lå bare et par hundre meter unna, og ble også avlagt besøk.

© Stig Guntveit

Lokaliserte sti mellom disse "toppene" som jeg forsøkte å følge ned igjen, men mistet den ganske raskt. Bente fant jeg omtrent på samme tuen jeg hadde forlatt henne; hun hadde klart å plukke imponerende vel 1 kilo tyttebær på den lille timen jeg hadde vært på skautur. Grei kjøring til Tønsberg og Hotell Klubben.