Stranda Fjord Trail Race - løpsrapport (10.08.2019)

Written by vegardfj (Vegard Fjeld) GSM

Start point Opshaug (55m)
Endpoint Stranda sentrum (7m)
Characteristic Jogging
Duration 10h 52min
Distance 48.8km
Vertical meters 3,837m
GPS
Ascents Liavarden (803m) 10.08.2019 09:02
Fremste Blåhornet (1,478m) 10.08.2019 10:05
Heimste Blåhornet (1,354m) 10.08.2019 10:41
Løfonnfjellet (1,179m) 10.08.2019 11:52
Rødsethornet (1,088m) 10.08.2019 12:08
Vardnakken (880m) 10.08.2019 12:34
Dregetuva (698m) 10.08.2019 12:58
Roaldshornet (1,230m) 10.08.2019 16:22
Store Trollvardegga (1,143m) 10.08.2019 16:40
Skurdahornet (848m) 10.08.2019 17:46

Stranda Fjord Trail Race. 48 km, 3800 høydemeter. Mitt første terrengløp. Tidligere har jeg bare vært med på kortere asfaltløp, så når jeg først skulle bli med på et terrengløp, kunne jeg likesågodt melde meg på et av de hardeste løpene man kan oppdrive i Norge...

Det var i alle fall dette løpet Eirik (broder'n) og Thomas hadde meldt seg på i fjor høst, og når de spurte om jeg ville være med måtte jeg til slutt si ja, selv om jeg var litt nervøs for om dette var litt i overkant av hva jeg kunne klare. Så jeg meldte meg på før nyttår, og skjønte at jeg måtte øke treningsmengden ganske mye utover våren.

De første vintermånedene ble det lite trening pga sykdom og snø, og var litt bekymret for om jeg klarte å komme i god nok form. Det var først i april/mai jeg virkelig begynte å få meg lengre og hyppigere treningsturer, og i løpet av sommeren følte jeg at jeg hadde trent meg opp tilstrekkelig til at jeg var klar for løp.

Vi kjørte oppover fredags morgen, og var framme kl.17. Lang kjøretur, men fint vær og nydelig natur på vei over Valdresflya og Strynefjell. Vi fant rommet vårt på internatet vi hadde leid plass på, og kjørte ned til sentrum for å registrere oss. Pasta party var neste post på programmet, og morsomt å treffe andre folk som skulle løpe.

Målområdet i sentrum med målseilet og det tidligere rådhuset.
Målområdet i sentrum med målseilet og det tidligere rådhuset.

Så var det Race Meeting med masse info om hva vi måtte ha med i sekken, hva vi kunne forvente underveis i løpet og annen nyttig info. Så var det tilbake på rommet for å pakke ferdig sekken til morgendagen og ta en tidlig kveld.

Race Meeting med info om løpet.
Race Meeting med info om løpet.

Etter en dårlig natts søvn var det opp kl.05:45 for å gjøre oss klare og kjøre ned til sentrum. Vi skulle busses ut til startområdet, og bussene gikk 06:45 og 07:15. De andre to hadde meldt seg på første bussen, og jeg på den siste. Så jeg ventet i sentrum litt lenger. Jeg var på plass 07:30, en halvtime før start.

Spent stemning blant løperne før start, der vi sto i et grustak i gråvær og litt duskregn. Været var meldt ganske bra med mulighet for noe regn på morgenen og ellers oppholdsvær og kanskje noe sol utover dagen. Vi var med andre ord svært heldige med været, i motsetning til de to foregående års løp.

Snart klart for start!
Snart klart for start!

Kl.08 presis gikk startskuddet, og alle startet å løpe på grusvegen som gikk i oppoverbakke fra første meter. Vi løp noen hundre meter, men fant fort ut at det ikke var vits å slite seg ut med en gang, så Eirik og jeg gikk i raskt tempo opp grusvegen, inntil stien startet etter 3 km. Vi passerte mellomtiden her etter 29 min. Thomas ble liggende noe bak oss.

Jeg følte meg i veldig fin form oppover stien, og gikk bra på her. Fin skogssti oppover, og jeg tok igjen en del løpere her. Eirik fulgte kloss bak. Så opp på Liavarden der vi fulgte en fantastisk flott rygg, med fjorden rett ned på den ene siden, og utsikt mot fjellene vi skulle opp på foran og til den andre siden. Her gikk det radig, da det var en nydelig sti å løpe på.

Fantastisk utsikt og sti over Liavarden.
Fantastisk utsikt og sti over Liavarden.

Så begynte det å bli bratt. Akkurat der gikk det en bekk det hadde blitt anbefalt å fylle opp flaskene i, så jeg gjorde det mens Eirik fortsatte. Dette var etter ca 8 km, og det gjensto 2 km til det høyeste punktet på hele løpet. Jeg skjønte fort at jeg ikke skulle prøve å ta igjen Eirik, for han hadde minst samme tempo som meg på dette tidspunktet, og jeg konsentrerte meg om å komme meg oppover i mitt eget tempo.

Opp på disse to fjelltoppene er vi på vei.
Opp på disse to fjelltoppene er vi på vei.

Like etter måtte vi klatre og klyve oppover et stykke, her var det luftig! Og så var det steinrøys. Bratt, løse steiner og grus man kunne skli på. Det gikk ikke fort her, og følte bakken aldri tok slutt. Kom til slutt opp på ryggen som førte til toppunktet. Her møtte jeg de som var på vei ned igjen fra toppen, også Eirik. Så han var ikke langt foran, ca 5 minutter. Men det var siste gang jeg så noe til han før kvelden.

Så endelig, etter 2:05 nådde jeg toppen av Fremste Blåhornet, 1478 moh. Det blåste kraftig her, så det var ikke noe å bli der etter. Var visst med i et løp også, så måtte komme meg videre. Rakk vel et bilde eller to og kravlet meg nedover steinrøysa.

Steinrøysa mellom Fremste og Heimste Blåhornet.
Steinrøysa mellom Fremste og Heimste Blåhornet.

Vi skulle ned et søkk før det var opp til Heimste Blåhornet, 2 km videre. Jeg måtte være forsiktig, for i denne steinrøysa var det lett å tråkke feil. Skjønte jo at jeg ikke er altfor vant til sånt terreng, for den ene etter den andre føyk forbi meg i en vanvittig fart, terrenget tatt i betraktning. Her tapte jeg mye tid, og brukte hele 36 minutter på de to kilometerne mellom disse toppene.

Funksjonæren på toppen av Heimste Blåhornet informerte om at det nå bare var 2 km til første matstasjon, og bare nedover dit. Flott tenkte jeg, skulle bli deilig med litt næring. Men etter at vi allerede nå hadde steget ca 1800 høydemeter de første 12 kilometerne, var det krevende og tungt for beina å bevege seg nedover når vi skulle balansere og klatre ned langs toppen av en lang rygg. Jeg brukte en ny halvtime til matstasjonen på myra nedenfor.

Ryggen vi fulgte ned fra Heimste Blåhornet. Bratt og steinete.
Ryggen vi fulgte ned fra Heimste Blåhornet. Bratt og steinete.

Her kunne vi fråtse i cola, energidrikk, potetløv, smågodt, sjokolade, banan og kanelsnurrer. Etter litt velfortjent påfyll, bar det videre over myra og mot neste fjellparti. Nye 400 høydemeter måtte forseres, og i disse oppoverbakkene gikk det ikke fort. Merket etterhvert at det var en annen kar som hadde tatt meg igjen, men som holdt seg bak meg oppover. Kom etterhvert i prat, og hadde selskap av han en god stund videre.

På dette tidspunktet hadde jeg begynt å lure på om jeg kanskje ikke kom til å rekke cut-off etter 29 km. Da går løypa via Stranda sentrum, og dersom man ikke kommer dit innen 6,5 timer, får man ikke lov til å fortsette.

Jeg hadde en snitthastighet på de første 4 timene som bare lå litt over 4 km/t, noe som kunne være i minste laget. Heldigvis var størsteparten av høydemeterne på denne første sløyfa unnagjort, så håpet at farta ville øke på de neste 13-14 kilometerne.

Utsikt over fjellheimen mot vest, fra Rødsethornet.
Utsikt over fjellheimen mot vest, fra Rødsethornet.

Og det gjorde den. Etter at vi kom ned igjen til myra etter den siste fjellryggen på Rødsethornet hadde jeg tunge bein, men vi kom ganske snart inn på fin sti der vi endelig kunne løpe igjen.

Det var imidlertid ikke bare god sti, men etterhvert tung sti gjennom myrområder, som varte og rakk. Gikk nesten litt tom for krefter her, så måtte på den siste høyden, Dregetuva, sette meg ned å spise noe mat før jeg fortsatte. Derfra gikk det ganske radig ned til neste matstasjon på 24 km. Nå hadde jeg kontroll på cut-off, og visste jeg ville rekke fristen.

Da var det bare 6 km til sentrum, på fin skogssti som gikk ganske fort, men ikke så fort som det kunne gått om jeg ikke var så sliten. For nå hadde jeg virkelig begynt å kjenne på at kreftene avtok, og begynnende smerter i det ene kneet. På vei ned mot sentrum kom tankene om å bryte når jeg kom dit. Følte egentlig ikke at jeg var utkjørt på noen måte, men jeg visste at jeg fortsatte skulle opp 1200 høydemeter de første 7-8 km ut av sentrum, og tanken på det var ikke lystig på dette tidspunktet.

Ved runding 29 km, gjennom det gamle rådhuset.
Ved runding 29 km, gjennom det gamle rådhuset.

Jeg kom inn til sentrum og matstasjonen ganske nøyaktig 6 timer etter jeg startet løpet, en halvtime før cut-off. Mens jeg står og får i meg litt næring, kommer fyren jeg løp sammen med litt tidligere, og som jeg passerte på forrige matstasjon. Han klarer å overbevise meg om at jeg må fortsette, jeg ville komme til å angre om jeg ga opp her. Vi regnet litt på det, og kom fram til at om vi holdt et passe gåtempo, ville vi klare siste sløyfa (på ca 19 km) på 5 timer. Ikke veldig oppløftende å tenke på å holde det gående i 5 timer til, med tanke på en sliten kropp etter 6 timers slit. Men jeg tenkte det ville bli greit om vi gikk sammen, og dermed fortsatte vi.

Ut av sentrum gikk løypa via noen bratte bakker og ut gjennom noen boligfelt. Noen snille beboere hadde laget sin egen drikkestasjon med vann og saft og dusjslange, fantastisk initiativ! Det ga nye krefter i det vi startet på stien opp mot Roaldshorn.

Det gikk allikevel ganske sakte oppover, og vi holdt følge et godt stykke oppover i lia. Noen andre løpere passerte oss, og jeg hadde følelsen av at det ikke var så veldig mange andre bak oss. Jeg begynte nå å få litt smerter i det ene kneet, som jeg håpet ikke ville bli så mye verre. Jeg må ha økt farta noe, for etterhvert hang han andre noe etter. Og jeg var i min egen lille boble der jeg prøvde å tenke positivt. Når jeg kikket tilbake etter en liten stund, så jeg ingen etter meg. Jeg ventet litt for å se om han dukket opp, men når det ikke gjorde det, måtte jeg bare fortsette. Det gikk litt bedre med kneet, og jeg hadde litt mer å gi, så jeg økte tempoet noe.

Jeg passerte noen av de som tidligere i bakken hadde passert meg, og fortsatte med grei framdrift oppover. Kom omsider opp til restauranten litt under toppen der det var matstasjon. Det var utrolig deilig å klare å komme hit, og jeg fikk i meg ny næring. Tok meg god tid her så jeg var sikker på å få i meg nok.

Passert matstasjon, og snart på toppen av Roaldshorn! I bakgrunnen, rett over restauranten, ligger Fremste og Heimste Blåhornet, samt Rødsethornet, som jeg har besteget tidligere på turen.
Passert matstasjon, og snart på toppen av Roaldshorn! I bakgrunnen, rett over restauranten, ligger Fremste og Heimste Blåhornet, samt Rødsethornet, som jeg har besteget tidligere på turen.

Herfra var det 100 høydemeter opp til toppen av Roaldshorn, og det gikk radig med nye krefter. Men det var en drøy etappe der jeg brukte nesten 2,5 time fra sentrum og opp.

Nå var de verste høydemeterne unnagjort, og mest nedover igjen med unntak av en siste fjelltopp 5 kilometer senere. Det var ca 11-12 km igjen av løpet, og var optimist. Men med rundt 10 km igjen begynte jeg å få problemer med knærne, og det var nedover som var verst. Det ble svært vondt å gå nedover, og det gikk svært seint.

Kom meg ned til Skurdavatnet og siste matstasjon godt over en time etter Roaldshorn. Her var det å ta fatt på siste fjelltopp med 200 nye høydemetre. Det var mye bedre for knærne å gå oppover, selv om jeg nå var svært sliten. Opp en fjellrygg og ned en annen tilbake til samme matstasjon. Nok en gang vondt å gå ned, og fra matstasjonen var det nå 4 km igjen til mål, stort sett nedoverbakke. Ikke noe jeg gledet meg til.

Utsikt fra Skurdahordet, mot Roaldshorn som er besteget og nedsteget. På andre siden av vannet i bunn kan matstasjonen skimtes. Herfra er det bare nedover!
Utsikt fra Skurdahordet, mot Roaldshorn som er besteget og nedsteget. På andre siden av vannet i bunn kan matstasjonen skimtes. Herfra er det bare nedover!

Men jeg kom meg ned på et vis, med tre løpere som passerte meg i stor fart på vei ned her. Så når jeg kom ned på asfaltveien de siste 1,5 km inn mot sentrum kunne jeg løpe hele veien da det nå gikk flatt eller svakt nedover. Ingen vondter på dette strekket. Deilig å kunne løpe her, og fikk litt ekstra motivasjon til å øke tempoet de siste 500 meterne når jeg skjønte at to løpere nærmet seg bakfra. De skulle jeg i alle fall holde bak meg!

Eirik og Thomas sto og ventet på meg og heiet meg over målstreken. En fantastisk følelse å løpe i mål etter et langt og tungt løp. Tida ble 10:53, altså nesten 11 timer på tur. Hadde også klart den siste sløyfa på under 5 timer. Jeg fikk medalje, og varm suppe. Følte meg sliten, men på en god måte.

Fullført!
Fullført!

Eirik hadde kommet i mål to timer før meg, noe som ikke var overraskende, men skjønte han hadde slitt fælt på etappen opp til Roaldshorn. Dette strekket hadde vi vært like raske (ev. trege). Thomas klarte dessverre ikke cut-off, han var en halvtime for sent ute. Det var han selvfølgelig skuffet over, og påsto etterpå han måtte tilbake neste år for å fullføre.

Jeg endte på 91.plass av 129 startende på denne distansen. Av disse var det 25 som ikke klarte cut-off. Var derfor ikke veldig mange igjen i løypa etter meg. Plasseringen betydde uansett lite, det som var viktig var at jeg klarte å fullføre!

Vi hadde egentlig meldt oss på "After race dinner" på Stranda hotell på kvelden, men ingen av oss hadde spesielt matlyst for en fin tre-retters middag på hotellet. Vi tok oss isteden en pizza på en restaurant/gatekjøkken som fristet mye mer der og da.

Så var det å få seg litt søvn før vi kjørte hjem igjen dagen etter. En ikke helt optimal restitusjon med å sitte i bil en hel dag etterpå, vi var alle tre ganske så stive og støle etter gårsdagens strabaser.

Om jeg kommer til å gjenta dette, eller noe tilsvarende, gjenstår å se. Det er for tidlig å si, men jeg kommer nok til å glemme slitet ganske fort, og huske totalopplevelsen med fantastisk flott natur, hyggelige medløpere, og et godt arrangert løp.

Høydeprofilen
Høydeprofilen

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.