Store Kvitingskjølen (02.08.2019)

En nydelig sommerdag, nesten skyfri og ingen her oppe. Kvitingskjølen er egentlig en evig lang oppoverbakke og ditto nedover. Underveis lange fotopauser pga rype og rein. Mitt medlemskap tillater dessverre ikke opplasting av flere bilder, men de finnes på Facebook i toppturgruppa for Jotunheimen.

Holdt meg i lia nedenunder 1700- og 1800-meterspunktene og kom direkte opp på Nordre-platået. Nordre er paddeflat og bort til Store er det snilt som et stuegulv. Lang nytelsespause her, før jeg fortsatte mot Vestre, over bandet med en liten vorte på. Her ble det mange stopp for å se og fotografere reinflokken på Storfonne. Da jeg nærmet med, jeg hadde tenkt å gå i en bue nedenfor dem for ikke å forstyrre, reiste de seg og gikk sin vei. Da ble det enda flere bilder. Tok meg opp på fonna, greit å gå med staver. Faktisk første gang jeg har med staver på sommertopptur, et eksperiment som viste seg vellykket oppover, det er fint å bruke armene. Nedover synes jeg de er litt i veien.

På Vestre sto det en mann. Han var fra Lom og tok dette som en ettermiddagstur. Tamreinene tilhører Lom tamreinlag, kunne han fortelle. Et hyggelig møte. Derfra var det ørlite mer steinete, dvs stedvis større steiner, men jeg fikk snirklet meg ned. Fulgte ryggen utover og så ned mot Kvitingsgjelet og ut.

Syv timer i rolig gange med somling i starten og mange fotopauser.