Leirvassbu (01.08.2019)
Written by Englepus (Cathrine Nyberg)
| Start point | Leirvassbu (1,406m) |
|---|---|
| Endpoint | Leirvassbu (1,406m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 10h 20min |
| Distance | 8.9km |
| Vertical meters | 944m |
| GPS |
|
| Ascents | Midtre Tverrbottinden Nord (2,151m) | 01.08.2019 08:59 |
|---|---|---|
| Midtre Tverrbottinden Sør (2,106m) | 01.08.2019 08:59 | |
| Visits of other PBEs | Leirvassbu (1,410m) | 01.08.2019 08:59 |
| Leirvassbu parkering (1,410m) | 01.08.2019 08:59 |
Dristig topptur (i mine øyne ihvertfall)
I sommer gikk turen til favorittsted over alle favorittsteder, nemlig Leirvassbu <3 Til tross for at her er bratte og skumle topper, er det noe med dette stedet som fascinerer meg enormt. Hele stedet og atmosfæren får meg til å ville komme tilbake gang etter gang etter gang. Her er hyggelig betjening, nydelig mat, god drikke og midt i hjertet av Jotunheimen. Og ikke minst er favorittoppen til Taxitheo (Rune Theodorsen) her - nemlig Kyrkja. Det er en helt annen historie for min del fortalt her tidligere ;)
I år skulle vi prøve oss på Tverrbottinder. Rune har gått noe av det før, og mente at dette ville jeg overleve. I forkant hviska en liten fugl noe om at det var jo bratt nok opp der, så det var med litt blanda følelser jeg tok fatt på denne med tanke på tidligere opplevelser på bratte topper...
Dagen starta med masse tåke, men etter forholdsvis kort tid var vi kommet oss noenlunde over tåka. Ikke så mange ganger jeg har opplevd dette, men det må være noe av det vakreste man kan oppleve i naturen <3
Allerede ganske raskt ble det bratt. Litt i overkant bratt til at jeg synes det var spesielt hyggelig ble det også etterhvert! Jeg kjempa med meg selv store deler av veien oppover, og brukte staver som en god støtte. Det hjelper utrolig nok veldig mye på høydeskrekken min! Er vel noe i det å klamre seg til det berømte halmstrået ;)
Skal ikke skryte på meg at jeg løp til topps akkurat, men det gikk nå sakte, men sikkert framover. Og plutselig var vi lissom bare oppe! Må ærlig innrømme at det faktisk kom noen tårer når toppen endelig var der! Er første toppen jeg har klart å komme meg opp på rundt Leirvassbu, og jeg hadde jaggu meg kjempa ganske så innbitt oppover for jeg ville så innmari gjerne opp!
Må jo også si at jeg gleder meg stort til den champagneflaska Rune har lovt meg bare jeg kom opp da! (Ei som vi fant i Sverige og som de ikke selger noen steder omtrent!) Er barnslig nok til å sette pris på belønninger gitt ;)
Etter litt matpause og nyting av utsikt og egne prestasjoner, pakket vi oss sammen og fortsatte videre mot Midtre Tverrbottinden Nord. Dette bydde ikke på de store utfordringer annet enn stein stein og atter stein. Slakt og fint å gå, og tok ikke lange tida før vi var på ny topp!
Planen var å prøve å gå videre herfra, men pga litt seint på dagen og at turen ikke hadde gått så fort, så bestemte vi oss for å snu. Bedre å komme seg ned til middag og sånn :) Nedstigninga ble om mulig enda verre enn oppstigninga, men verre på en annen måte. Fikk veldig vondt i knea nedover, og det var en møysommelig gåtur for å komme seg ned! I tillegg fulgte vi etter noen andre som så ut som de visste hva de gjorde, og havna mye brattere ut enn det vi hadde gjort på vei opp! Men kom oss da til slutt ned til Leirvassbu, middag og ett (eller fem) velfortjente glass med rødvin! En stor seier for min del, selv om det kanskje ikke hverken er de mest spektakulære eller mest spennende toppene i Jotunheimen for andre :)
User comments