Kommunetopper i Østfold (27.03.2012)

© Sissel Rohølhaugen

Linnekleppen

Endelig tid for kommunetopper igjen. Våren er ekstrem tidlig og østfold har vært snøfritt i lang tid. Dagens tur gikk til dobbeltoppen Linnekleppen. Jeg parkerte der blåmerket sti inn til Linnekleppen startet ute ved hovedvegen. Flott, brei, tørr sti innover. Passerte et par idylliske vann før toppen. En skogsmaskin felte en del tre nær stien også. Ellers var det lite folk ute, jeg møtte et menneske.

Det var ekstremt varmt til å være mars. Sommerfuglene fløy og fuglene sang for full hals. Froskene koste seg i smådammene.

Toppen var en flott rasteområde med tårnet selvsagt, men også sittegrupper og monumenter, det var også satt opp en hinderløype/lekeområde. Et eldorado for familier på tur. Tårnet på 17 meter var stengt, ingen til å se etter skogbrann så tidlig på året, selv om det var en reel skogbrannfare pga det ekstremt varme været.

Samme veg tilbake.

© Sissel Rohølhaugen

Vardeåsen

Så var det neste topp for dagen, Askim høyeste. Jeg kjørte til Askim og deretter mot Trøgstad. Kjørte inn der det var skiltet til Skansehytta. Dette var et tydelig vintereldorado, men nå var sesongen over.
Det var en del parkeringforbudt meldinger langs vegen, men jeg fant meg en avkjøring vekk bra vegen i siste vegkrysset opp til hytta, der bommen står. Så var det bare å rusle opp til hytta og følge skiltene til Tårnet. Godt merket hele vegen og god sti, ikke så mange hundre metrene.
Det ble en tur opp i tårnet før jeg ruslet videre bort til det som etter kartet skal være det høyeste punktet. Samme veg tilbake.

© Sissel Rohølhaugen

Viktjernhøgda

Jeg kjørte mot Lillstrøm og i Heiås der jeg tok først av til høyre og deretter til venstre, etter noen hundre meter igjen, mot høyre. Da var jeg på vegen som gikk opp til masta oppe på Viktjernhøgda. Jeg var litt usikker hvilken veg jeg skulle ta opp, stien eller vegen. Hvis jeg skulle ta stien måtte jeg finne en parkeringsplass ved Måstad. Det var ikke helt tørket opp ennå og vegen og evt parkering av veldig bløte. (Tror det er greit å parkere der det står et infoskilt) Jeg valgte derfor å kjøre til bommen og gå opp vegen. Det var ikke helt snøfritt her oppe ennå. Det lå litt is på vegen, men greit å gå. Så før jeg nådde helt opp tok jeg av vegen og inn på en sti og veg opp til ei hytte. Fra hytta gikk jeg på GPS-kurs til toppen. Rett før toppen kom jeg inn på en god sti som førte meg rett til toppunktet med kasse og bok.
Siden det var så god sti regnet jeg med at den gikk ned til Måstad, så jeg valgte å følge den ned gjennom flott furuskog. En flott tur i skomringen. Da jeg kom ned til jordene på Måstad ville bikkja i en viss retning, og ikke rart for der gikk det 5-7 rådyr ute på jordet. Vi fulgte stien over jordet og kom ut på vegen etter å ha dradd bikkja det siste stykket. Det var et stykke å gå tilbake til bilen så det ble flere jorder vi måtte passere. Og sannelig der går det 3 rådyr på et av jordene også. Full fart på bikkja igjen. Rett før vi skal inn i et skogholt så drar bikkja i motsatt retning og jeg er litt usikker på kanskje det var et par rådyr der også. Vi kommer til bilen og der dukket det opp enda 2 rådyr på et jorde. Så dette må være rådyrrike nr 1 i landet. Det var mørkt og ikke mulig å ta bilde av dyra.

Så var det å finne seg et overnattingsted. Det var allerede mørkt. Morgendagens mål var fylkestoppen på Slavasshøgda og da var det naturlig å oppsøke Haukenæstårnet. En av DNTs nye hytter i området. Et branntårn som er omgjort til hytte.
Jeg kjørte til Rømskog og fulgte skiltingen til hytta. Det var nok i tidligste laget pga vegen var bløt og da jeg kom inn til en av stiene opp til hytta lå det is på vegen. Det var ikke mye parkering her, i hvertfall ikke som jeg så i mørke, men jeg satt bilen godt ut i vegkanten. Jeg skulle jo bare være der noen timer. 480 m i luftlinje til tårnet så det skulle gå greit i mørke. Det var ei spesiell hytte og det er moro å si at jeg har vært på. 3 etasjer og mange spesielle løsninger. Må oppleves.