Sydveggen på Blånebba (13.06.2019)
Written by MaleneHSylte (Malene Hovdenak Sylte)
| Duration | 11h 30min |
|---|---|
| Map |
|
| Ascents | Blånebba (1,320m) | 13.06.2019 |
|---|
Med: Sigbjørn Støen og Håvard Askim Adde
S&D: Sydveggen på Blånebba, 5-, 5t.l
Ble invitert med av to ivrige klatrere på kullet, et tilbud jeg ikke kunne si nei til. Gutta insisterte på å telte i Vengedalen natten før, mens jeg nøt komforten i mammas leilighet på Åndalsnes. Søvn ble det lite av, komfort til tross. Værmeldinga for dagen etter viste nemlig stiv kuling, jeg hørte vinden velte gjenstander utenfor leiligheten, og jeg hadde sett noen riktig skumle bilder fra siste taulengde i boka "Romsdal Eksponert", noe som førte til grubling og dødsangst inn i de sene nattetimer.
Jeg våknet til vind og småregn, og kjørte opp i Vengedalen i nitida. Manglende mobildekning hadde gjort det umulig å kommunisere med hverandre, så tidspunktet var allerede avtalt. Yr viste at det skulle bli sol litt senere, og gutta hadde ikke spist ennå, så jeg la meg i baksetet for å sove litt til.
Etter å ha kjørt en av bilene ned til Romsdalseggen-parkeringa (noe vi var svært glade for i etterkant), begynte vi å gå ca 11.30. Vi gikk på en slags sti i begynnelsen, men denne forsvant fort. Antakeligvis ikke den mest trafikkerte anmarsjen, denne her. Veien opp til skaret mellom Holstinden og Blånebba øst gikk i en renne av løsstein. Vel oppe i skaret var det ikke så tydelig hvor vi skulle gå for å finne innsteget (i motsetning til hva som står i føreren). Vi brukte mye tid på å finne ut hva vi skulle gjøre videre, og etter litt tvil la vi i vei ut mot vest for å se om vi kunne finne innsteget om vi bare kom nærmere. Det viste seg at vi burde ha fulgt eggen mot Blånebba et lite stykke oppover før vi traverserte ut mot vest - det som skulle være en enkel travers mot innsteget ble isteden (for undertegnede) en noe ubehagelig klyvetur oppover langs gress, berg og snøflekker.
Vi nådde innsteget til slutt, akkurat her var det rimelig nedtråkket, samt varder som fortalte oss at vi var på riktig plass. Vi begynte klatringen kl 15.15. Anmarsjen som skulle ta 1,5 timer brukte vi altså nesten fire timer på.
Jeg ledet den andre taulengden. Det var ikke helt enkelt å skjønne hvor ruta gikk og hvor standplassene skulle være, men vi kom oss opp på fem taulengder, som beskrevet i føreren. Rutas høydepunkt var for meg (som hadde gleden av å være andremann) kaminen på fjerde taulengde. Den var såpass smal at jeg heiset sekken min under meg. Kaminen gikk over i en slags tunnel på slutten, og det var ikke før en var her oppi at Sigbjørn hadde fått satt inn noen sikringer. Run-outen taklet han fint.
Som vi var forberedt på på forhånd, var det den femte og siste taulengden som var den tøffeste. Heller ikke her var det særlig intuitivt hvor ruta gikk, Håvard valgte dermed en variant som svingte skrått opp mot høyre i veldig eksponert terreng. Usikker på om dette var hardere enn originalveien (som står i 5-), men noe overheng kan man vel ikke kalle det. Det sto gamle bankebolter her, så vi var ihvertfall ikke de første til å velge denne veien.
Vi toppet ut klokken 21.30. Retur langs Romsdalseggen-stien, i hovedsak skliende på snøflekker. Vi nådde bilen klokken 23.00. Takk for turen!
User comments