Kulerudåsen (27.02.2015)

Denne prøvde jeg meg på på søndag uten særlig hell. Det vil si jeg fikk meget ordentlig treningstur nesten til horisonten. Skal si ting der anderledes ut når man kommer nærme. Startet ut med et problem siden trinn to ikke var der som andre hadde fått erfare men som en flereårscacher så tok jeg en rask kikk rundt i området og jammen der lå det noe som ikke hørte hjemme oss om ikke så ut som søppel. Den hadde blåst vekk fra sin plass.

Trinn 1 ble nøye studert og plassert på sin tiltenkte plass. Jeg fant ut at jeg ikke burde ha stolt på min langt fra fotografiske hukommelse. Det er mye som ligner på trinn 2 når man nærmer seg. Det førte til slutt til at lyset ble borte med solen bak neste horisont og jeg måtte tusle ned med uforettet sak. Vel, tusle å tusle, fru Pedersen, her var det nok av snø å kose seg i. Hadde ønsker om ben med lengde og ikke minst styrke som en elg.

Så var jeg kommet til forsøk nummer to. Hadde på en måte funnet ut at jeg var kommet litt kort så, UTEN å sjekke trinn 1 en gang til, så satte jeg av gårde på ny tur på denne fredagen i Vinterfeien. Med nydelig vær og god tid så tok jeg det som en trimtur. Igjen elgen er bygd for dette, ikke jeg. Jeg passerte de stedene jeg hadde prøvd før og fikk ikke horisonten til å stemme. Endte opp helt på toppen og en runde rundt bak før jeg snudde og gikk nedover igjen....DER, der er det, nå så jeg det. Hukommelsen var det ikke noe galt med, måtte bare finne det jeg lette etter.

Jeg hadde vært for kort, men nå hadde jeg et terreng foran meg som er tungt å gå i på sommeren, på vinter uten truger, det er feigt, så labba, kava og krabba jeg meg opp, når jeg endelig var fremme ved trinn 2 så var jeg helt skutt for å si det mildt. Heldigvis så var det jo en lek å finne trinn3. Turen ned gikk mye bedre siden jeg fant en adskillig enklere men noe lengre vei som førte meg tilbake til bilen.

Takk til CO for en særdeles morsom oppgave og takk for dobbel trimtur med påfølgende klestørk og dusj.