Nasjonalromantikk på Kiellandbu og ruskevær på toppene rundt (19.07.2019)

Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)

Start point	Hodnaberg (596m)
Characteristic	Hillwalk
Duration	22h 25min
Distance	22.8km
Vertical meters	1,062m
GPS

Ascents	Sveindalsnuten (1,063m)	20.07.2019 13:02
	Blåkoll (1,082m)	20.07.2019 14:14
	Flatafjellet (1,045m)	20.07.2019 15:30
Visits of other PBEs	Hodnaberg p-plass (595m)	19.07.2019 20:24
Visits of other PBEs	Kiellandbu (905m)	19.07.2019 21:55

Dag 1 - Overnatting på idylliske Kiellandbu
Denne helgen bestemte jeg og Natasha å ta turen til Kiellandbu. Hadde sett nydelige bilder fra denne idylliske lille hytten som ligger flott til høyt over Fyksesund. Vi skulle overnatte her og ta turen over noen nærliggende topper dagen etter.

Vi kjørte til Hodnaberg fredag kveld, hvor vi parkerte. Herfra er det god skilting mot Kiellanbu. Stien er også meget tydelig og godt merket av Turistforeningen. Det var en idyllisk kveld med solnedgang og fjell som var fargelagt rosa. Fantastisk. Jeg gikk og håpet at det ikke var noen andre på hytten denne dagen, fordi jeg visste den var ganske liten. Jeg fikk meg et lite sjokk da vi kom frem. Hytten var full av utenlandske turister. Den var også såpass liten at jeg ble i tvil om at den hadde kokemuligheter før jeg var gått inn. Jeg innså at jeg ikke hadde gjort grundige forberedelser ved å verken sjekke opp i dette eller å booke sengeplasser.

Heldigvis hadde hytten kokemuligheter, slik at vi fikk tilberede de nesten dypfryste hamburgerne. Det var også en knøttliten seng ledig på loftet. Vi måtte bare dele denne. Middagen ble spist utenfor hytten med nydelig utsikt over Fyksesund. Brekende sauer gikk tett på hytten og det var rett og slett bare en herlig fjell og sæter-stemning her oppe.

Vi satt ute helt til skumringen kom. Vi krøp til køys i den lille dvergsengen på loftet med skråtaket tett på oss, men fant fort ut at det ikke var plass til begge i denne. Det endte opp med at Natasha la seg ned for å sove på gulvet ved siden av. Det var uutholdelig varmt der oppe. I løpet av natten måtte jeg ut og trekke luft tre ganger. Herlig å stå utenfor hytten på natten og trekke frisk luft og høre på sauene. Vi fikk en brukbar natt med søvn.

Dag 2 - Over toppene i nærområdet
Etter en frokost, tok vi på oss terrengløpesko og treningsklær og løp langs stien et lite stykke tilbake dit vi kom fra dagen før. Etterhvert tok vi av fra denne og skrådde opp mot Sveindalsnuten. Det var surt i dag. Overskyet og en del vind. Da vi kom opp på toppen her, begynte det å regne smått. Vi fortsatte nedover på vestsiden. Det begynte etterhvert å regne kraftig, og singlett og shorts ble for kaldt. Tok på oss en tigts, vindjakke, hansker og buff.

Vi tok fatt på oppstigningen mot Blåkoll. Enkelt og lettgått terreng. Brukte ikke så lang tid opp til toppen. En stor og flott toppvarde her oppe. Denne var ypperlig å søke ly bak når vi nå trengte en pause fra den sure vinden, som hadde tatt seg voldsomt opp.

Utsikt mot Blåkoll på vei ned fra Sveindalsnuten

Hissig steinur i skaret mellom Blåkoll og Sveindalsnuten

Vi gikk ned på sørsiden og over demningen øst for Løkjesdalstjørnane. Nå regnet det og blåste så sykt at jeg mistet helt følelsen på magen, men det er jo en kjent sak med bare en tynn vindjakke. Vi fortsatte nå sørover i retning Flatafjellet. Natasha kom litt bak, og jeg gikk derfor i forveien. Da jeg var kommet lenger opp, bestemte jeg meg for å vente på henne, men hun kom aldri. Jeg ble nedkjølt av å stå i ro, så jeg fortsatte bare. Eneste måten vi holdt oss varm på, var å være i bevegelse. Det nyttet ikke å rope heller i denne kraftige vinden.

På vei oppover så jeg plutselig Natasha på vei opp mot høyde 1027. Hun trodde nok at det var toppunktet. Jeg veivet med armene, men hun så meg ikke. Jeg løp opp siste del til toppen av Flatafjellet. Tilbrakte ikke lange tiden her oppe før jeg returnerte. Traff igjen Natasha lenger nede. Hun bryr seg ikke så mye om å komme på disse toppene, så hun mente at høyde 1027 var hennes topp.

Vi kom etterhvert ned igjen til demningen og gikk inn på den merkede stien mot Kiellandbu. Jeg gikk litt i forveien. Da jeg var tilbake på hytten, var det magisk å skifte til tørre klær. Natasha kom etterhvert og vi pakket sekkene våre og fortsatte nå ned igjen til Hodnaberg. Det regnet fremdeles, men vi var godt fornøyd med turen. Tusen takk for nok et flott eventyr, Natasha!