Desolation Wilderness (04.07.2019)
Written by lebergsfjellet (Martin Ekornes Søvik)
| Start point | Loon Lake p-plass (1,960m) |
|---|---|
| Endpoint | Loon Lake p-plass (1,960m) |
| Characteristic | Expedition |
| Duration | 20h 00min |
| Distance | 50.0km |
| Vertical meters | 1,300m |
| Map |
|
| Ascents | Lost Corner Mountain (2,518m) | 04.07.2019 |
|---|---|---|
| Sourdough Hill (2,431m) | 04.07.2019 | |
| Visits of other PBEs | Loon Lake p-plass (1,960m) | 04.07.2019 |
| Rockbound Lake (2,000m) | 04.07.2019 | |
| Spider Lake (2,055m) | 04.07.2019 |
4. juli (Independence Day) er nasjonal fridag i USA. I år var dette en torsdag, noe som gav rom for en langhelg. Fartein og jeg hadde grublet på hva vi skulle gjøre med denne ene langhelgen vi har i løpet av sommeren. Både Vegas og L.A. hadde stått i tankene, men da en kollega av Fartein ba han med på tur i villmarken, og sa at han kunne ta med en venn, så ble valget enkelt! I en elllers hektisk hverdag, så var dette et behagelig avbrekk, hvor tid og sted kunne stå stille (samt at man slapp å bekymre seg over alle pengene man potensielt kunne gamblet bort i Vegas).
4. juli
Vi ble plukket opp i Berkeley på formiddagen. Kjøreturen til fjellet var på nærmere 5 timer, og med et par pitstops underveis ble klokken hele 16:15 før vi begynte å gå. Målet var spider lake, rundt 7,5km unna. Terrenget var lettkupert, med kun èn lengre stigning (på rundt 120 høydemetre). Turen til Spider lake tok knappe 3 timer, og bragte oss godt over 2000-meters grensen
Vi gikk på sør/øst-siden av Look Lake. Mot slutten av Loon Lake, fikk vi blant annet vin utsikt mot Jerrett Peak (2287). Vi var innom tanken på å ta Jerrett Peak, Guide Peak (2359) og Devil's Peak (2298) 5. juli, men droppet dette. Ettersom at 6. juli-dagsturen ble betraktelig langre enn forventet, var vi glade for denne avgjørelsen
Idyillsk ved Spider Lake!
Da har vi også fått opp teltet vårt. Vi ankom noe sent (rundt 19), så måtte ta oppvasken og kveldsstellet i mørket. Dette var noe knotete, ettersom at all mat måtte heises opp i et tre, eller plasseres trygt i bjørnebokser, inkludert tannkrem og andre ting som kan ligne på mat
5. juli
Mye god mat ble medbrakt. Vi var nok en smule nevrotiske i matbutikken, og endte derfor opp med å kjøpe omtrent dobbel matmengde. Frokostblanding med granola er ikke dumt, men pulvermelk kan ikke måles mot skikkelig melk. All mat vi spiste måtte enten spises opp, eller tas med hjem ("leave no trace"), hvilket endte opp med et par overmette magesekker ved enkelte måltider hvor ambisjonene var større enn magesekken
En kort tur til Rockbound Lake. Vi brukte vel 1,5 time på de knappe 4 flate kilometrene til Rockbound
Det var fortsatt nokså tidlig på dag (rundt 1:00), men vi havnet i feriemodus. Vurderte den nevnte triangelturen, men vi var glade for å slappe av på campen. På bildet har undertegnede allerede tatt seg en tur inn i drømmeland
Tid som ikke brukes til peakbagging, kan blant annet brukes til båtturer. Ettersom at vi hadde båret denne med oss hele veien, så måtte den jo bare brukes! Det var såvidt den holdt våre vel 160kg flytende, hvilket førte oss tettere sammen. Ettersom at vi begge savnet våre respektive kjærester, var dette (nesten) en erstatning... Dessverre bare nesten...
Kvelden ble brukt til å drikke øl, filosofere om livet, bade og planlegge morgendagens tur
6. juli
"Morgendagens tur" ble åpenbart ikke godt nok planlagt. Vi gikk rett nordover, og støtte på denne elven. Den klarte vi ikke å krysse. Sett i ettertid burde vi gått tilbake og hentet båten, men vi fortsatt i stedet nedover langs elven
Denne elven fikk vi derimot aldri krysset, og endte da opp med å gå rundt hele Rockbound lake. Etter å ha vandret i 72 minutter i krevende terreng, var vi tilbake på stien (da cirka 15 minutters gange vest for hvor vi startet)
Rockbound Lake er demmet opp, og var dermed ikke noe problem å gå rundt. Å møte på campene til folk som kjørte Rubicon Trail var en noe spesiell opplevelse... 95% var hvite menn; flesteparten med skjegg og tatoveringer. Prinsippet om "leave no trace" ser ikke ut til å gjelde her... Mens vi vasket vekk eventuelle matrester fra bergene vi satt på, unngikk å ta oppvasken/tømme matrester i innsjøene, grov avføringen minst 15cm under bakken osv osv, var det i dette miljøet mer akseptere å drikke øl og kaste ølboksen hvor man drikker den. En smule demotiverende for oss, men slik er altså verden...
Vi har nå gått ned i dalen mellom Buck Island Lake og Sourdough Hill ("Surdeigåsen"). Tidsskjemaet vårt hadde allerede gått på en kjempesmell, ettersom at vi brukte over 2 timer bare bort til bilcampen. Terrenget hadde periodevis vært krevende opp sørsiden av Sourdough Hill, og vår totale tidsbruk nærmet seg nå 4,5 timer siden start
Selv om det ikke akkurat ser slik ut, så er vi altså på over 2200moh. nå! (etter å ha vært nede på 1840moh. i dalbunnen)
Ja, dette er faktisk toppen av det 2431 meter høye surdeigsfjellet! Utsikten var ikke fantastisk, men litt sør for det høyeste punktet fikk vi grei utsikt sørover. Vi hadde brukt nesten 5 timer opp hit, og unte oss en halvtimes lunsjpause. Vi begynte også å bekymre oss for resten av reisefølget, som vi hadde fortalt at vi kom til å bruke en cirka 6-7 timer til. Hadde denne dagsturen vært noe sharpere, så hadde det nok blitt en 6'er på terningen totalt sett. Dessverre var denne dagen litt under forventningene, men likefullt en kul tur å ha fått med seg, til to fjelltopper som matcher de største i Norge på høyden
Selfie fra toppen! Blant andre ser vi McConnell Peak (2780) i bakgrunnen. Spredte snøflekker i toppområdet av dette fjellet, og som bakgrunnen antyder er det generelt sett en del snø fra 2300-2400moh og oppover. (Og ja, vi har vært på San Francisco Giants-kamp)
Utsikt videre mot Lost Corner Mountain (2518). Turen bort dit tok ca. 1 time fra Sourdough Hill
Bakfoten til en svartbjørn, som var der like før oss! Vi var overraskende nok ikke redde for hverken puma eller svartbjørn, men derimot slanger eller andre giftige dyr. Området har klapperslanger og to dødlige typer edderkopper (som skal noe gjøres å bli bitt av). Dette var noe uhyggelig, da vi gikk i mye kratt/"ormegress" underveis på denne dagsturen (vi gikk off-trail 95% av dagsturen)
Da var vi på toppen av Lost Corner Mountain! Heldigvis bestod de siste 20-25 høydemetrene av et noe bratt berg, noe som sikret at Lost Coner Mountain ikke var like dekt av store trær som vår forrige topp. Dette var fin utsikt, spesielt østover mot Lake Tahoe (1897). Navnløs topp på 2390moh midt i bildet. Forøvrig verdt å nevne at dette var eneste sted vi lyktes i å gi livstegn fra oss underveis i hele langhelgen. Vi brukte 6t 40 min opp hit
Utsikt mot snøkledte topper sør for oss. Noen av toppene sørvest for Lake Tahoe krysser 3000-meters grensa. Det samme gjør blant annet Mount Rose (3285) og Mount Houghton (3195), som også er synlige fra Lost Corner Mountain. Vi gikk nokså direkte sørover fra toppen, og siktet mot Rubicon Reservoir
Det endte med en bratt nedfart, hvor vi slet noe med å finne en fornuftig vei. Dette var nok litt over kanten, men vi sparte en god del kilometer på det, hvilket følte godt etter over 9 timer på beina! To av punktene vi forserte var punkter av typen man strengt tatt kunne/burde brukt tau på
En forfriskende siste utfordring! Turen vår tok sjokkerende 10t 35min, selv om vi ikke følte at vi somlet nevneverdig underveis. Turen var nærmere 25km lang, hvor 22km ble gått off-trail, og tidvis svært krevende terreng (samt at vi måtte sjekke diverse område for slanger, som vi heldigvis slapp å møte). Antallet høydemetre var på noe beskjede 900, men turen føltes likevel tung. Det vi trodde skulle være to enkle 2000-metere, ble vell så krevende - men veldig annerledes - enn å gå to høye topper i Jotunheimen
Som Lars Monsen sier: "Naturen er nådeløs"
Men også veldig vakker...
7. juli
Klar for en rolig 11,5km tur tilbake til bilen v/Look Lake
Da takker vi for oss fra Desolation Wilderness!
User comments
Villmark
Written by KjetilS70 15.07.2019 10:07Ja, ja ser no at det er like greitt å ikkje vite alt du styra med før i ettertid:-) Uansett fantastiske opplevingar du klarer å få med deg under opphaldet i USA.
Sv: Villmark
Written by lebergsfjellet 16.07.2019 07:14Så absolutt! Og tror nok at vi bråket nok til å skremme bort det meste før vi kom for nære ;) Fint område var det i hvertfall!