Travers av Skardstind (vest til øst) (12.07.2019)
Written by Kaare_70
| Map |
|
|---|
| Ascents | Dumhøe (2,181m) | 12.07.2019 |
|---|---|---|
| Søre Dumhøe (2,174m) | 12.07.2019 | |
| Nåle (2,310m) | 12.07.2019 | |
| Skardstinden (2,373m) | 12.07.2019 | |
| Vestre Skardstinden (2,221m) | 12.07.2019 |
Dag 0 og 1 av sommerturen 2019.
Årets sommertur i Jotunheimen var ambisiøs og preget av to behov, nemlig at undertegnede skulle fullføre listen med stortopper over 2300moh med pf≥30m og at kameraten skulle fullføre listen med topper over 2000moh med pf≥30m i Jotunheimen. Da alt dette kunne oppnås over 2-3 dager fra Leirdalen, ble kursen satt dit.
Planen var å etablere leir nær Geitsætra og gå på Skardstind og Ymelstind, og i tillegg få med oss Tverrbytthornet og Nordre Semelholstind fra Leirvassbu. Kameraten hadde tidligere vært på de to førstnevnte fra en fin teltplass nedenfor Raudhamrane, på et flatt parti om lag 150 hm ovenfor Geitsætra, så vi valgte å bære utstyret opp dit og etablere leir.
Værmeldingen for disse dagene var helt enestående, og det var en forutsetning for turen til stortoppene at de skulle nytes i finvær. Vi har vært på nok av dem uten sikt, men denne gangen ville vi ha full pakke med rundskue over Galdhøpiggmassivets herligheter.
Den opprinnelige planen var å ta begge stortoppene på samme langtur, men vi kom til slutt til at det var bedre å gjøre to turer utav det. Fordi Skardstind naturlig nok fristet mest, la vi plan om å bestige den via vesteggen første dag. Vi hadde både retur samme veg og rundtur om Illåbandet som opsjoner.
Det var bare en ting vi var usikre på, nemlig om forrige ukes snøfall fortsatt kunne være en utfordring for klatringen. Dette var nemlig en av de første dagene med virkelig høy temperatur også over 2000moh. Vi ble beroliget da en hyggelig trønder svingte innom teltplassen på veg ned fra nettopp Skardstind, og han kunne bekrefte at nysnø overhodet ikke var noe problem!
Vi våknet programmessig til nydelig og varmt vær, og tok oss god tid til utefrokost. Det var tunge sekker med fullt klatre- og breutstyr, bl.a. to 50m-tau og dessuten mye drikkevann, som etter hvert måtte bukseres opp Raudhamrane til Dumhøplatået. Men opp gikk det, og med stadig finere utsikt i alle retninger. Vel oppe av bratta fikk vi også for alvor stifte bekjentskap med dagens store mål; Skardstind ruver godt også over platået, selv om den ikke har sin mest dramatiske profil herifra.
Etter start fra teltplassen i 0930-tiden, toppet vi ut ved varden på Dumhø litt før kl. 1230. Her hadde vi store forventninger til utsikten, både mot Skardstind og de andre toppene i området, og ikke minst stupet mot Heimre Illåbre hvor vi har vært på ski to ganger. Og Dumhø skuffet ikke det minste; det ble tid til en herlig pause med mat, kaffi og beundring av omgivelsene.
Turen videre til foten av vesteggen på Skardstind gikk lett over noen sekundærtopper, hele tiden med flott utsikt langs stupkanten. Vi var klare for første taulengde kl. 1415, og så gikk det rolig og fint for seg til vi var oppe av alle fire hamrene drøye 2 timer senere. Med tre mann i laget og bare en som ledet alle taulengdene, tok det sin tid, men under så perfekte forhold var det bare kos å være på enkel klatretur.
Vi traff et par enda voksnere karer som passerte oss nedenfor hamrene og var før oss på toppen, og vi kunne gratulere hverandre med den flotte dagen. De var faktisk de eneste vi traff på hele rundturen.
Kl. 1645 toppet vi ut ved varden på 2373moh i T-skjorter og kunne gratulere hverandre med denne gromtoppen, et spesielt stort øyeblikk for undertegnede som hadde drømt om å oppleve Skardstind under slike forhold i mange år. Det ble igjen en lang mat- og kaffipause, hvor vi riktig nok måtte ty til lange ermer. På toppen diskuterte vi returen, og kom til at en rundtur om Illåbandet og kanten av Nordre Illåbre fristet mest, dette til tross for at undertegnede ikke såg fram til å forsere bratte snøfenner og forræderiske løsmasser i sørflanken under Nåla. Bonusen ville derimot være at vi kunne etterlate oss alt klatre- og breutstyret på Illåbandet til neste dags tur over Ymelstind.
Det ble en interessant og luftig tur ned langs eggen på Skardstind til skardet under Nåla. Et parti av den delvis overhengende eggen hadde faktisk rast ut, ikke vet vi hvor nylig. Opp til Nåla gikk det veldig greit, og snart kunne vi ta nedgangen til sørflanken i nærmere øyensyn. Det var dramatiske endringer i snømengden siden kameraten var her forrige gang i 2008, og vi endte opp med å ta to-tre rappeller, bl.a. ned et par bratte snøfenner. Så ble det sniking over snøfelt og løsmasser under Nåla og sekundærtoppen østenfor, til vi endelig rundet opp på Illåbandet kl. 2030. Da hadde to av oss også hatt en god pause i kveldssola, mens kameraten kløv usikret opp på sekundærtoppen.
Det var herlig å være på vakre Illåbandet igjen, og under slike forhold. Som tenkt, la vi igjen alt utstyr vi kunne unnvære til neste dag, og det var med lette sekker vi fant vegen ned til og i kanten av Nordre Illåbre, stort sett på lettgått snø. Det ble en lang, men interessant kveld gjennom morenelandskapet nedenfor breen og den overraskende frodige dalen nedenfor, hvor det endatil beitet sauer. Vi fant greit stien som brakte oss trygt tilbake til stien nedenfor Raudhamrane, og ringen var sluttet.
Så gjenstod et par hundre høydemeter ned til teltplassen, hvor vi ankom en gang etter kl. 23 og om lag 14 timer på tur. Da var alle fornøyde med å slippe å fortsette helt ned til vegen ved Geitsætra, og vi kunne gratulere hverandre med en enestående dag på Norges tak!
User comments