I maksvær til toppen av Vest-Agder! (12.07.2019)  

Jeg er så heldig å kjenne Knut Sverre. Han hadde på forsommeren lagt ned et møysommelig arbeide i forhold til en alternativ rute til fylkestoppen i Vest-Agder; Urdalsknuten, uten å måtte sette av minst 2 turdager til denne litt bortgjemte toppen. Se Knuts som alltids utmerkete turrapport for detaljer. Flere "tilbakelag" til tross; lykken hadde til slutt stått den standhaftige bi, og siste helgen i juni var vi klar med båt og skysskar som skulle frakte oss fra demingen sør i Rosskreppfjorden til nordbredden, med bare noen få timers tur til det forjettede mål. Ting hadde imidlertid kommet i veien, og vi måtte hver for oss finne på andre ting; jeg for min del hadde hatt en fin tur til Kvannfjølli. Nå var imidlertid alt klappet og klart; båtskyssen var klar, værmeldingene var strålende med lite vind, og vi hadde attpåtil fått våre respektive fruer med på tur! Bente og jeg dro fra jobb torsdag ettermiddag og hadde ordnet fri fredag, og møtte Astrid og Knut Sverre på ærverdige Sølvgarden hotel i Rysstad om kvelden.

Neste dag opprant med strålende vær, og pga at Rolf Einar som skysskaren heter, dessverre måtte i en begravelse på formiddagen, møtte vi opp kl 0800 ved den vestligste av de to demningene sør i den regulerte Rosskreppfjorden. Vannet var nesten speilblankt og overfarten nordover Rosskreppfjorden gikk som en drøm. Rolf Einar, hadde svært mye interessant å berette om fjellområdet vi befant oss i; om egnen som huser Norges sydligste villreinstamme, om kampen mot skrantesyke og mangt annet. Og snart var vi fremme på nordbredden av Rosskreppfjorden, litt vest for Urdalen. Rolf Einar viste oss anbefalt rute opp mot Urdalsknuten Sør. Været var kort og godt full sommer, og vi skiftet raskt til kort og lett antrekk. Litt uryddig terreng hvor vi fulgte et par dyretråkk, i starten, men etter et par hundre høydemeter ble terrenget vesentlig mer lettgått, med faste tørre lyngrabber og musøreleier, og få steder ur av noen betydning.
I stadig flottere utsikt sørover Rosskreppfjorden vant vi høyde og snart kunne vi ta en velfortjent pause på Urdalsknuten Sør. Og herfra så det ikke langt ut til Urdalsknuten! Videre herfra litt ned igjen før vi fant en grei trase først litt nordøstover, deretter rett nord mot sørflanken av Urdalsknuten, hvor det var helt greit å gå opp.
Vid utsikt på toppen;for de fleste av oss til en mer eller mindre ukjent fjellheim, men der vi mente å kunne dra kjensel på Vassdalseggi og muligens Kvannfjølli. En relativt snørik rygg i nordvest trodde vi kanskje kunne være Snønuten. Vi tok oss god tid på toppen i finværet og tok oss tid til å bla i boken som lå i turkassen nordøst for den flotte varden; toppen var tydeligvis overraskende godt besøkt. Men i dag var vi alene på Vest-Agders høyeste punkt!
Omsider fant vi å måtte sette oss i bevegelse nedover igjen.
Siste bratte stykket ne mot Rosskreppfjorden fant vi ut vi ville ta en annen vei ned enn vi hadde gått opp; det ble ingen ubetinget suksess, men vi kom oss heldigvis velberget ned de bratteste kleivene.
Helt nede bommet vi(jeg..) litt på "landingsstedet" for båten og GPS måtte konsulteres, men mye avvik ble det ikke. Nede på stranden hadde vi god tid til å nyte sommervarmen, og det ble til slutt forfriskende bad på oss alle; riktignok hadde noen følt på et uuttalt gruppepress etter at Knut Sverre som førstemann uti hadde gått foran og tatt ansvar..
Plutselig kunne vi høre motordur, og ikke lenge etter la Rolf Einar til ved vannbredden og vi steg om bord, og nå var det virkelig på en helt speilblank Rosskreppfjord de 11 kilometrene tilbake til demningen og bilene ble tilbakelagt. Her skiltes våre veier; vi dro videre til Flekkefjord for konsert i Kvinesdal neste dag, Astrid og Knut videre vestover Suleskardveien. Tusen takk til Rolf Einar for trykk og trivelig overfart, og ikke minst til Astrid og Knut for meget hyggelig turfølge og en aldeles strålende tur. Takk for at vi fikk bli med!