Melen (12.07.2019)

Written by hknappe (Håkon Knappen) GSM

Duration 4h 34min
Distance 13.8km
Vertical meters 1,025m
GPS
Ascents Kyrhaugen (438m) 12.07.2019 10:54
Melen nordvest (599m) 12.07.2019 11:25
Melen (768m) 12.07.2019 11:51
Skottenvarden (550m) 12.07.2019 13:11
Sjurvarden (667m) 12.07.2019 13:30
Nordre Stemshesten (522m) 12.07.2019 14:00
Visits of other PBEs Sandblåst/Skytebane p-plass (36m) 12.07.2019 10:08
Kyrhaugen eggen (438m) 12.07.2019 10:57
Melen
Melen

Siste tur på denne nordmørsturen stod for døren. Melen i Fræna var målet. Den skulle egentlig vært første tur, men ble utsatt på grunn av været. Været var ikke noe bedre nå, men sånn hadde det vært hver morgen her oppe, så jeg tok en sjanse på at tåke og skyer ville lette etter hvert i dag også.
Jeg kjørte Atlanterhavsveien vestover mot Farstad og tok av inn mot skytebanen i Skotten. Herfra startet fotturen. Det startet behagelig med grusvei opp til Skottenvannet. Det var en solid men grei motbakke som også tok meg over tregrensa. Resten av turen skulle foregå på snaufjellet.
Nå var det slutt på grusveien, og sti overtok. Det var riktignok en god sti og underlaget var behagelig i å gå i. Det var mindre stein enn man er vant med fra Jotunheimen osv. Her var det lyng og gress i bunnlaget, og sauer både her og der.
For å komme opp på ryggen av Melen må man først gå opp på Kyrhaugen, og deretter et smalt og luftig band opp til foten av Melen. Bandet kalles «Vesle-Besseggen» på folkemunne. Jeg skjønner hvorfor. Det går bratt ned til Skottenvtnet på den ene siden og Skavatnet på den andre.
Noe bedre plass har man når man har kommet opp fra bandet. Ryggen mellom Melen og Sjurvarden er en bred og ganske omfangsrik flate.
Jeg hadde kommet opp i tåka nå, men den vr ikke verre enn at det var trygt å gå videre mot toppen. Til å begynne med var det bare en slak stigning. Stien gikk også langs et steingjerde som så ut til å ha retning rett til topps.
Etter hvert ble det brattere, og da gikk det ikke lang tid før jeg opplevde det samme som på Reinsfjell; jeg gikk ut av tåka og inn i solskinnet. Da var også toppen synlig rett opp for meg, og jeg tok bare et godt magadrag så var jeg oppe ved toppvarden.
Utsikten herfra var helt nydelig med både Romsdal og Nordmøre i synsranden. Skjønt Nordmøre så jeg ikke så mye til. Der lå tåka, mens på romsdalssiden var det ikke en sky å se. Det virker på meg som fjellryggen Melen – Sjursvarden stenger tåka inne i Nordmøre, for den drev over skaret mellom Melen og Sjursvarden og gikk i oppløsning på romsdalssiden.
Jeg slo meg ned på toppen og tok en rast en times tid. På den tiden hadde det meste av tåke forsvunnet, og jeg kunne se stien helt fram til Sjursvarden, som var mitt neste mål. Det ble en grei og oversiktlig tur. Jeg kunne se både Sjursvarden og stien hele veien, først ned til skaret med Vesle-Besseggen, og deretter opp igjen mot Sjursvarden.
Utsikten fra Sjursvarden er nesten like god som fra Melen, og siden jeg hadde gått retning havet, var det mye mer å se til kysten i kommende Hustavika kommune. Vakre Farstadsanden strand, som jeg stod nede på i fjor og kikket opp på det stedet jeg stod nå, var lett synlig. Og under meg, mot nordøst, så jeg dagens siste turmål, Stemshesten.
Tåka begynte å melde sin ankomst igjen, så stoppet på Sjursvarden ble kort, og jeg la i vei ned stien mot Stemshesten. Bratt var veien ned også. Jeg hadde skikkelig vaffelknær da jeg stod ved foten av «Hesten», klar for dagens siste motbakke. Den var heldigvis dagens korteste også, så jeg var på toppen etter et kvarter.
Her var det fantastisk utsikt over Atlanterhavsveien, men været fortsatte å tette seg, så jeg fikk ikke mulighet til å beundre utsikten veldig lenge.
Da gjenstod det bare nok en lang nedoverbakke. Den tok meg først ned av Stemshesten, deretter ned i skogen og tilbake til grusveien jeg hadde gått opp til Skottenvatnet. Derfra var det bare å gå samme vei tilbake som jeg gikk opp.
Turen var på snaut 14 kilometer og varte i 4,5 timer.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.