Kvannfjølli Tokke kommune (29.06.2019)

Spontantur med kort planleggingshorisont til Kvannfjølli; hadde således ikke fått meg til å ringe og avtale lån av nøkkel til bom til Hommovegen i motsetning til mer forutseende besøkende før meg..(For et system forresten; kunne ikke bare grunneierne satt opp en kasse med betalingskonvolutter slik man har gjort overalt ellers i Fjell-Norge?) Parkerte derfor
ved Åstøylane og fulgte ikke veldig tydelig sti nord for Skardsteinnuten til toppen av skardet, hvoretter det bar nedover en del høydemeter til Hommestøylane. Videre vestover først på vei og etterhvert sti, som var T-merket, men som jeg likevel klarte å miste et par ganger. Mange steder ganske mye tildels stor stein og følgelig ikke av de mest lettgåtte stiene jeg har gått. Stri vind midt i mot, og sammen med nyervervete fjellsko som jeg, dessverre litt for seint, oppdaget var i knappeste laget; gikk det ikke veldig fort fremover. Det var ganske langdrygt innover dalen før det ble noe særlig oppstigning å snakke om en drøy kilometer(vest) forbi Brekkeroi.

Herover videre i et dalføre nå i mer sørvestlig retning til jeg kunne ta av i sør/sørøstlig retning ved Brekka. Kroppen føltes ganske dau i dag( muligens fordi jeg hadde skippet middagen dagen før..) og framdriften oppover dette bratte, stedvis ganske steinete siste partiet før Kvannfjølli 1537 var ganske så laber.

Overraskende mye snø i nordhellingene før toppen, og kunne følge flere snøfelt oppover. Her traff jeg to karer som hadde gått fra Hovden(15 km, men med vinden i ryggen..) og som var i ferd med å rigge seg til for et realt fjellmåltid.
Bortsett fra vinden, som jeg anslår til 10-11 sekundmeter, var været strålende, og utsikten likedan. I øst var Gaustatoppens profil ikke til å ta feil av, og i nord/nordvestlig retning var Hårteigen om mulig enda mer klassisk gjenkjennelig. En markert høyreist rygg til venstre for denne kan ikke ha vært annet enn Sandfloeggi etter senere kartstudium å dømme. Et breområde projisert til høyre for Hårteigen, men tilsynelatende nærmere enn denne vet jeg ikke hva var; Hellevassfonni? I mer sørlig retning kom mine topografisk/geografiske kunnskaper til kort, men langt så man i hvert fall..
Etter toppbesøket trakk jeg litt nedover til lunere terreng, og inntok her et proteinrikt måltid som jeg tror etterhvert hadde positiv effekt på energinivået. Ned igjen samme vei, men ømme tær og det samme steinete landskapet gjorde ikke returen veldig kjappere enn oppturen hadde vært.
Valgte å følge Hommovegen på sørsiden av Skardsteinsnuten siste par kilometrene tilbake til bilen. En overoptimistisk "plan" om å bestige Napuren i Fyresdal samme ettermiddag hadde gradvis forvitret i takt med trette ben og sliten turgåer etterhvert som turen skred fram; en flott tur til en flott kommunetopp og ditto utsiktstopp, som dog ble noe lenger enn jeg hadde forestilt meg. Og GPS-summert samlet stigning; oppleves ikke veldig feil..