Vrinsk, vrinsk - et par hester under Leirhøs nordøstvegg (28.06.2019)  6

Written by Gråbein (Tinderangler) GSM

Start point Visdalen, sti til Glitterheim (1,185m)
Endpoint samme (1,087m)
Characteristic Hillwalk
Duration 9h 56min
Distance 22.6km
Vertical meters 1,183m
GPS
Ascents Veobreahesten Østtoppen (2,148m) 28.06.2019 13:49
Veobreahesten (2,185m) 28.06.2019 14:03
Veobrean 1964-toppen (1,964m) 28.06.2019 17:19

Endelig, - to av mine sprekeste turvenner inviterte til 2k-tur, fra Leirvassbu. Jeg gjorde meg klar for avreise, og var faktisk nesten i bilen fra Oslo, da det kom kontrabeskjed. Ei i turfølget hadde likevel ikke blitt kvitt forkjølelsen og feberen. Snarere tvert i mot. Dagens topptur hadde virket, som den gjør på det fleste som er syk, negativt.
Initiativtakeren begynte antageligvis på daværende tidspunkt å få dårlig samvittighet for meg, som var ferdig pakket, så han lovet at han ikke var i "så værst" form, selv om han nok led av det samme som den andre, og at han "nok kom til å bli bedre til avreise i morgen tidlig."
Sterk i trua og med en ny erobring i sikte, suste jeg derfor avgårde.
Ved overnattingsstedet ble det klart at hosten og formen nok ikke var helt på topp. Men å avlyse kom ikke på tale.
Neste morgen, etter nokså dårlig søvn, og mye hoste fra Initiativtakeren bars det til Visdalen. Ca. 09.00 var vi i gang.
Det gikk imponerende fort med den syke, og mellom hostekulene hadde vi det riktig så koselig. Sola skinte og etter noen hundre høydemeter ble det god medvind innover Skautflye. Skyene truet, men de ble aldri i veien for sola.
Et lite plomp i bekken fra Leirtjønne, var nok ikke det beste for den syke, men vinden ga god tørk.
Etter hvert kom vi opp på Veobrean. Bløt snø og litt småtungt føre. Endelig var vi ved foten av Veobreahesten. På østsiden. Her er det ei bratt grusrenne vi ville prøve. Den går opp til sadelen mellom hestene, sånn omtrent. Det var delvis snø oppover, og greit å gå. Øverst i renna ble det straks verre å finne farbar vei. Vi prøvde oss rett mot sadelen, men måtte gi opp. Skitne og sleipe sva, delvis med is. Vi gikk litt høyere, over og rundt en svær stein, og traverserte mot sadelen igjen. Nå fant vi bedre tak, og klyveklatret, med sikring ca. 10 meter opp. Så traverserte vi noen skrå sva, også med tausikring, til sadelen. Dette tok en del tid, men hadde man kjent ruta på forhånd, hadde dette vært en rask og relativt trygg vei.
Vel oppe kunne vi kose oss i sola, og spankulere rundt mellom toppene, på det varme rødbrune berget. Oppe i høyden er det veldig fast og fint, og fjell med stor friksjon. Luftig er det dog. Selve toppunktet på hovedtoppen er spektakulær. Den består av en steinblokk, som henger utover. Den har en liten knott på toppen, som er fin å slenge en slynge rundt. Slik kan man komme seg opp på folkelig vis. Ned er dette enda viktigere.

Vi gikk ned igjen samme vei. En stor stein ble brukt som rapellfeste etter de første svaene. Det er mye løs stein og grus her, så varsomhet ble utvist.
Vel nede på breen, ble det rast, og på med tau. Vi gikk innom en knoll med 60 meters stigning, Veobrean 1964-toppen. Nå kom hostekulene tettere og mer høylytt en før, etterfulgt av stønn og brekkninger.
Vi benyttet kanten av breen ned retning Skauttjønne. Dette er mye behageligere, da det var mye løs ur på vei opp.
Nede i dalen er det straks mer lettgått. Men, returen er dryg, og vi brukte omtrent ti timer på turen.
Initiativtakeren, med det store hjertet, ble selvsagt også enda sykere dagen etter og sengeliggende. Dette til tross for at han kom først ned til bilen, da jeg ikke maktet å holde tempoet oppe helt til mål. Nå har han forhåpentligvis lært at godhet ikke lønner seg ;0))

Men, tusen takk for følge. Uten deg hadde dette neppe gått.

Veobreahester kommer til syne.
Veobreahester kommer til syne.
Liten rast i varm ur.
Liten rast i varm ur.
Oppe på breen.
Oppe på breen.
"Nice try", men her var ikke farbart for amatører. Vi måtte prøve annen rute. Sleipt, isete og dårlige tak.
"Nice try", men her var ikke farbart for amatører. Vi måtte prøve annen rute. Sleipt, isete og dårlige tak.
Østtoppen i sikte.
Østtoppen i sikte.
Hovedtoppen.
Hovedtoppen.
mortenh, med pinakkelen til høyre, ned bak hovedtoppen.
mortenh, med pinakkelen til høyre, ned bak hovedtoppen.
Veobreatinden midt i.
Veobreatinden midt i.
Glad vi slapp å gå over her.
Glad vi slapp å gå over her.
Leirhø bak.
Leirhø bak.
På Østtoppen, med Veotinder bak.
På Østtoppen, med Veotinder bak.
Vi nærmer oss hovedtoppen.
Vi nærmer oss hovedtoppen.
Litt klatring.. sånn helt på tampen.
Litt klatring.. sånn helt på tampen.
Jøsses, en seigmann her. ;0)
Jøsses, en seigmann her. ;0)
På toppen begge to.
På toppen begge to.
En slynge eller to måtte til, både opp og ned.
En slynge eller to måtte til, både opp og ned.
Ut mot Østtoppen.
Ut mot Østtoppen.
Toppunktet sett fra ryggen.
Toppunktet sett fra ryggen.
Rapell ned et litt tricky parti, retning renna nord for Østtoppen. Skautflye med Leirtjønne bak.
Rapell ned et litt tricky parti, retning renna nord for Østtoppen. Skautflye med Leirtjønne bak.
I toppen av renna, mot sadelen mellom de to toppene. Her var det løst og noen litt vanskelige partier, men ikke verre enn at vi følte oss trygge.
I toppen av renna, mot sadelen mellom de to toppene. Her var det løst og noen litt vanskelige partier, men ikke verre enn at vi følte oss trygge.
Under Veobreans fall.
Under Veobreans fall.
Grusrenna vi gikk opp, sett nedenifra.
Grusrenna vi gikk opp, sett nedenifra.
Veobrean med 1964-toppen.
Veobrean med 1964-toppen.
Veobreahestene sett fra 1964-toppen.
Veobreahestene sett fra 1964-toppen.
På 1964-toppen, retning Veodalen og Glitterheim. Nautgardstinder langt bak.
På 1964-toppen, retning Veodalen og Glitterheim. Nautgardstinder langt bak.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.