Tre topper i variert natur i Masfjorden (16.06.2019)

Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)

Start point	Fredheim (61m)
Characteristic	Hillwalk
Duration	3h 40min
Distance	13.0km
Vertical meters	973m
GPS

Ascents	Storevasseggene (709m)	16.06.2019 15:11
	Blådalsnipa (679m)	16.06.2019 15:44
	Blåfjellet (512m)	16.06.2019 17:10

Bestemte meg for å ta en tur i Masfjorden denne dagen. Hadde aldri vært på tur i denne kommunen tidligere. Her inne kryr det av flotte fjell og turmulighetene er mange. Valgte meg ut en rundtur over Storevasseggene, Blådalsnipa og Blåfjellet. Jeg kjørte fra Bergen og parkerte ved gården på Fredheim. Da jeg ikke fant andre plasser å parkere bilen enn rett utenfor stuevinduet, ringte jeg på for å høre om det gikk fint å stå her i noen timer. Ingen åpnet og jeg gikk da bare ut ifra at det var greit. Kun EN gang jeg har fått kjeft for noe slikt tidligere.

Sauer på beite litt ovenfor Reknessetret.

Jeg fulgte så anleggsveien opp til Blådalsvatnet. En lang, stedvis bratt og seig bakke. Oppe ved demningen tok jeg av på stien som går ned til sørenden av vannet og passerte et par koselige hytter. Kom etterhvert inn på den T-merkede stien som går opp fra Gjelet. Denne kunne jeg følge store deler av oppstigningen mot Storevasseggene, som var den første toppen. På veien fikk jeg god utsikt ned til hyttene ved Nordkvingesetret.

Anleggsveien mellom Fredheim og Blådalsvatnet

Terrenget var fint og lettgått. Været var fuktig, men mildt. Solen lurte bak skyene. Drakk vann fra de sildrende bekkene undervegs. Jeg mistet vardene av synet et sted, men terrenget var såpass lettgått at jeg ikke tok meg bryet med å finne dem igjen. Avlange berg. Blir ikke bedre enn det. Litt sørvest for råsene, dreide jeg direkte opp mot toppen.

Den T-merkede stien mellom Nordkvingo og Kalvedalshytta

Ankom etterhvert varden ved trigpunktet på 709 moh. Dette er markert som toppunktet på Peakbook. Det hender ofte at jeg blir i stuss på hva som er høyeste punkt når jeg ser bort på en naboknaus som en potensiell kandidat, og som regel tar jeg feil når jeg dobbeltsjekker ved å stikke bort dit, men i dette tilfelle kunne da umulig trigpunktet være høyere enn knausen like sørøst. Jeg stod jo faktisk og så "opp" på den. Dette måtte jeg få svar på. Jeg målte trigpunktet til å være 709 moh, slik som oppført. Da jeg kom opp på naboknausen sørøst for denne, målte jeg den til å være 711 moh. Bildebevis ligger vedlagt. Målingen ble utført ved at jeg la mobilen ned på høyeste punkt på fast fjell på begge knauser. Knaus med høyde 711 moh er derfor markert som toppunkt.

Da målingene var utført og jeg hadde gitt begge varder en klapp, fortsatte jeg mot Blådalsnipa. Nedstigningen fra Storevasseggene til skaret på nordsiden er bratt, men ingen utfordring. Letteste rute fant jeg ved å skrå nedover mot nordøst. Var nede i skaret etter kort tid. Fortsatte nå videre opp til Blådalsnipa. Ankom omsider toppen. Herfra var jeg litt i stuss på rutevalget mot Blåfjellet. Jeg hadde tenkt litt på å gå ned igjen til skaret og videre ned Blådalen for deretter å holde nordsiden av Blådalsvatnet og deretter ta meg opp langs østsiden av toppen. Etter å ha sett hvordan det så ut nedover der, ville nok ikke dette være raskeste rute. Kronglete terreng med tett vegetasjon og mest sannsynlig ingen sti.

Det andre alternativet var å runde Illestigfjellet. Dette var en lengre rute, men i mye mer lettgått og behagelig terreng. Noe som også betydde at det ville gå raskere. Valget falt derfor på denne varianten.

Reknessetret i sørenden av Meisdalsvatnet

Jeg gikk ned til Reknessetret fra Blådalsnipa. Enkelte klyveparti ned sleipe berg og buskass. Et sted lenger nede jeg aktivt i bruk et tre da jeg skulle klyve ned et bratt parti. Artig! Sauene som stod på bunnen tok en pause fra beitet da de heller ville se på meg. Reknessetret var en veldig koselig seter. Solen skinte nå og det ble varmt.

Østsiden av Illestigfjellet var brattere enn først antatt. Her gikk det en steil vegg rett ned i vannet. Langs med veggen, noen titalls meter over vannet, gikk et trangt hyllesystem som jeg hadde troen på at skulle lede meg over. Denne passasjen ble bare trangere og trangere. Et sted måtte jeg klyve ned fra et sleipt berg uten særlig gode tak. Glapp jeg her, ville jeg falle langt og slå meg stygt i steinrøysen nede ved Meisdalsvatnet.

Jeg kom meg kontrollert ned og kunne gå videre på bredere grunn. Resten av passasjen var enkel og jeg var omsider kommet meg rundt på nordsiden. Gikk deretter ned i en vegetert dal fullt av fluer og kunne følge stien mellom Kvingedalen og Meisdalsvatnet et lite stykke før jeg gikk videre opp til Blåfjellet via nordryggen. Lettgått og fint terreng oppover her. Ankom omsider toppen.

Den steile og sleipe østsiden av Illestigfjellet

Etter en liten matpause fortsatte jeg direkte ned på sørsiden. Fint berg i det øverste partiet, ellers buskas, råtne trær og noen småbratte partier. Var glad da jeg kom ned til Blådalsvatnet og kunne gå på flott sti herfra. Fulgte denne nedover Setrekletten hvor det blant annet er laget noen flotte steintrapper, og kom etterhvert ut på anleggsveien jeg hadde fulgt i starten. Herfra jogget jeg lett ned til bilen. En veldig flott rundtur i Masfjorden som virkelig anbefales.