Beljaråsen via Skarsnuten, Vardafjellet og Grytefjellet (08.06.2019)

Primært turmål: Grytefjellet. Hadde studert turen til hbar og HHauser, og jeg valgte å følge deres opplegg med mindre modifikasjon.
Fin parkering nede ved hovedveien der det er merket med skilt til Skarsnuten. Fulgte grusvei oppover og tok av på traktorvei forbi hogstfelt. Veien gikk over i sti med god stigning oppover. Stien var tildels merket med røde og hvite plastbånd (må man absolutt bruke plast til slik merking???). Møtte stien som kom opp fra Hafskorvatnet og kom opp på Skarsnuten fra N-siden. Inntok dagens første utsikt.

En gjøk holdt på med sitt ko-kokeri borte i lien. Innimellom ble ko-ko til kri-kri, tydeligvis noe som foregikk. En annen gjøk fløy forbi, men den var helt stille og gjorde sitt virke uten å få oppmerksomhet.

Ned igjen fra Skarsnuten, og nå fulgte jeg stien som kom fra Hafskorvatnet. Planen var å følge langs skaret opp mellom Moshovda og Vardafjellet. Da stien kom til et gjerde med port, gjorde jeg en liten feil. Jeg ville ikke gå gjennom og måtte krysse gjerdet senere. Holdt meg derfor på høyresiden av det og gikk oppover i terrenget. Jeg kom da for langt mot høyre og endte opp under et heng. Prøvde å holde høyden og kom rundt og så inn i skaret: Der var det jo en sti! Hadde vært enklere å gå gjennom porten og søke inn mot stien (eller var det et tråkk?) fra begynnelsen av.

Vel oppe, kort rast og nyte utsikten før regnet kom. Lettgått inn mot toppen av Vardafjellet, noen småtopper med småvarder underveis. Gjøken tidde stille med regnet.

Ned fra Vardafjellet i retning mot Grytefjellet. Fant ly og lunsjet i sadelen mot neste knaus. Unngikk å gå opp på knausen og holdt mest mulig høyde langs den opp mot Brekketjørna. Lurte litt på hvilken side av tjernet jeg skulle ta, men kom til at Ø-siden var mest fremkommelig. Fulgte skaret opp fra tjernet og kammen opp på Grytefjellet. Litt sti og litt tråkk.

Forholdsvis bratt ned igjen fra Grytefjellet. Ville ikke likt å gå her i tåke. Tok sikte mot et markert utspring.

En hjort sprang bortover i bunnen av Gryta. Den hadde nok fått lukten av meg i SØ-vinden. Jeg merket meg hvor den sprang. Det var omtrent i min planlagte rute. Så da var det bare å følge på i den leden.

Nede i dalbunnen kom jeg inn på merket sti fra Hafskorvatnet til Botnavatnet. Fulgte den, senere traktorvei og vei. Gjøken hadde kommet seg i virke igjen.

Holdt på å droppe siste turmålet der jeg trasket nedover veien. Nå hadde det sluttet å regne, men terrenget, busker og trær var godt våte. Ville ikke gå i terrenget utenom sti. Passerte stien som går ned til Matland og så etter andre muligheter. Hvis det ikke nå straks dukket opp en mulighet, så ble det rett tilbake til bilen. Og da dukket selvsagt stien opp. Litt myrete i begynnelsen. Var en gjengrodd skogsvei første stykke. Selvsagt litt myrete og vått, men tross alt en sti opp på Beljaråsen. Møtte merket sti fra Matland etter hvert.

Staselig varde på Beljaråsen. Ser godt bort til tilsvarende trig-punkt varde på Strandafjellet på andre siden av Samnangerfjorden.
Samme vei ned som opp.