Føringstur over Skagsnebb via Østryggen (27.05.2019)
Written by Henriksen (Henrik Foss)
| Start point | Geitesætre Parkering (1,023m) |
|---|---|
| Endpoint | Geitesætre Parkering (1,068m) |
| Characteristic | Alpine trip |
| Duration | 11h 00min |
| Distance | 7.8km |
| Vertical meters | 1,005m |
| GPS |
|
| Ascents | Skagsnebb (2,003m) | 27.05.2019 06:37 |
|---|---|---|
| Skagsnebb Ø2 (1,925m) | 27.05.2019 10:42 | |
| Skagsnebb Ø1 (2,003m) | 27.05.2019 13:57 | |
| Skagsnebb V1 (1,965m) | 27.05.2019 14:57 | |
| Visits of other PBEs | Geitsætre parkeringer (1,000m) | 27.05.2019 06:37 |
| Tronoberget klatrefelt (420m) | 27.05.2019 06:37 | |
| Tronoberget klatrefelt - p-lomme (375m) | 27.05.2019 06:37 | |
| Klatring øst for Skagsnebb (1,915m) | 27.05.2019 10:42 |
Føringstur i herlige maiforhold
På torsdagen ble jeg kontakten av Henrikke og Fredrik angående mulighet for å få til en føringstur mandag og tirsdag. Selvfølgelig tenkte jeg, og begynte å undersøke forholdene oppe i Jotunheimen. Tok noen telefoner rundt om og fikk noen gode beskrivelser av de lokale forholdene. Basert på deltagernes forutsetninger, vær og vind, snøforhold og været som var meldt virket Leirdalen som et godt utgangspunkt. Ankom Geitesæter litt før midnatt og brukte ikke mye tid på recon før det ble bestemt at Skagsnebb ble morgendagens store mål. Kom oss raskt i posen for noen timers søvn, men våknet dessverre allerede i halv 4 draget på grunn av snøen som blåste mot biltaket. Bare å snu seg i posen og forsøke å sove en times tid til.
Fra soveposen og opp østryggen
I 5 draget var det opp til snøvær og en iskald vind fra nord-vest. Skagsnebbet og for så vidt de andre fjellene lå i en tjukk grøt av tåke. Kledde på oss og etter en rask frokost og fordeling av utstyr var vi på beina 06.30. Gruppa var med godt mot og en følelse av svak overtenning lå i lufta. Etter å ha krysset Hurra som ikke var i sin livs form bar det oppover moreneryggen. En slags sti går oppover her og inviterer til en lett og gunstig god vei opp i morenelandskapet bestående av løs grus, glatt løs stein og buskas og kratt. Det gikk rolig oppover morenen, rett og slett en stille morgen. På toppen av morenen krysset vi et snøfelt for å omgå et større svaparti som var såpeglatt av is og nysnø. Her oppe lå snøen fremdeles etter nattens snøvær og gjorde underlaget glatt og til tider direkte kjipt.
På vei oppover østryggen var det en god miks av harde snøpartier og løs glatt ur. Ikke særlig komfortabelt men tåken begynte å gi etter for sola. Herlig å begynne og skimte Nordre Bukkholstinden på andre siden av dalen som fra denne vinkelen så både spiss og majestetisk ut. Tok på stegjernene over et snøparti som viste seg å bestå av mer is enn snø. Oppe ved en karakteristisk pinakkel-formasjon ca midt i ryggen kan resten av ruta by på enkel morsom klyving. I dag var den derimot ikke morsom, i og med at det var såpeglatt med nysnø, og det lå løsmasser over det hele, klar for å skli ned på oss på det våte og sleipe underlaget. Valgte bevisst å holde avstanden til hverandre her i bredden for å unngå potensielle steinsprang på hverandre.
Rappell og toppstøt
Oppe på 1900 meter kunne utsikten by på blå himmel over Loftet, og Skagsnebbets flotte profil kom til syne. Videre på eggen ender denne i et hakk på 6-8 meter. Dette kan riktig nok klatres ned både på sørsiden og direkte ned i skaret men det er svært utsatt og ekkelt.
Her rigget jeg til en rappell mens de to andre spiste lunsj og nøt varmen fra sola. Nå viste både Skarstinden, Ymelstinden og Storjuvtinden seg på andre siden, mens Store Smørstabbtinden, Kniven og Sokse i motsatt retning var noe mer kresne. Sendte Henrikke ned rappellen først i og med at Fredrik var særdeles lite komfortabel med høyder. Hun slet derimot å finne noen fornuftige passasjer for å komme seg opp fra det såpeglatte hakket og opp på eggen, noe som gjorde at jeg rappellerte etter og satt noen sikringer. Klemknutegang opp igjen for å hjelpe Fredrik ned og for å rydde opp rappellen. Kom meg til sist ned og rigget taulaget til for videre tinderangling bortover eggen mot hovedtoppen. Dagens første skikkelige utfordring og kanskje den eneste var over og deltagerne var både kalde og fornøyde.
Opp skaret valgte jeg å sikre ekstra godt og deretter rigge en standplass for å få alle opp fra det forferdelige glatte svaet. Få gode tak og mye løst i tillegg til is og nysnø.
Vell oppe bar det bortover eggen, relativt enkel uten noen tekniske partier. Morsomt med fast fint tørt fjell, og ikke minst en miks av stein og snø. Planta et snøanker i den gjenkjennbare snørenna ca rett under toppen og begynte på selve støtet mot toppen. Normalruta er en god renne som fører til toppen. Denne var derimot full av snø så valgte heller og finne noe fastere fjell. Fint og fast i starten før det begynte å bli forferdelig løst igjen. Her var det bare å være fornuftig med sikringene! Klyveklatringen foregikk derimot i varmt fjell og herlige luftige omgivelser langs øststupet. Oppe på toppen var det fortsatt ca 1 meter snø, og rigget en god standplass på andre siden her. Fredrik jublet som besatt da han kom på toppen - tydelig letta, stolt og glad, så glad at han holdt på å dra Henrikke ut av balanse litt lengre nede i veggen. Begge kom seg opp og det ble en god lunsjpause på "Jotunheimens tak" som vi ble enige om å kalle det.
Veien videre
Videre bortover toppeggen var det snø store deler av veien. Gjennomslagsføre og til tider seigt som grøt. Deilig at det endelig ble mer fast fjell. Vi beholdt tauet på pga det glatte underlaget, mens vi trasket videre bortover. Etter V1 toppen ble det enighet om å droppe Bakarste Skagsnebb og heller komme oss ned Hurrbrean. Tydelig stor bregleppe her i år, blir spennende og følge med på denne videre utover sommeren. Akte i tau ned breen med ei isøks i hånda, fantastisk god snø til dette . Hadde heller ikke skadet med et par randoski...
Akte oss ned Hurrabrean og holdt høyden bort til morenen. Her nede tok vi av oss tau og seler og kom oss ned. Gode snøfelt langs Hurra hele veien ned. Naturlig nok mer fart i elva nå, men fortsatt langt i fra sommerlige tilstander...
Ved bilene ble det et raskt skift før vi kjørte mot skogen nedenfor Leirdalen. Her ble det middag og en flott avslutning på en helt fantastisk dag!
Dag 2
På grunn av lave temperaturer, mye vind og snø i fjellet ble vi enige om å dra til Tronoberget for å rappellere og bare kose oss denne dagen. Småregn i lufta og småsurt, men fortsatt grei temperatur til noen rappeller. Morsom dag som ble avsluttet med en tur på Bakeriet i Lom. Skarstindens mektige skue fra gårsdagens tur ble et hyppig tema over kaffen og at denne måtte bestiges i Juli. Vi får se, jeg er med! Tusen takk for turen begge to, en drøm over Skagsnebbet!
User comments